Klimaendringer kan bli dramatisk for Svalbard
Global oppvarming vil føre til stadig mer nedbør, flere skred, flommer og tinende permafrost på Svalbard fram mot år 2100, sier ledende norske forskere.
Oppvarmingen i Arktis går omtrent dobbelt så fort som på resten av kloden, og Svalbard ligger i et område med raskere oppvarming enn resten av Arktis.
Fortsetter de menneskelige klimautslippene i samme takt som i dag, kan Svalbard oppleve en snittemperatur på over 1 grad celsius innen slutten av århundret. Det er nesten 10 grader mer enn gjennomsnittet i perioden 1971–2000.
I så fall vil isbreene på det norske øyterritoriet krympe betraktelig. Det øverste laget av permafrosten – som sørger for at bygningene på Svalbard står støtt – vil nesten vaere borte. Befolkningen i Longyearbyen og Ny-Ålesund vil dessuten oppleve en jevn økning i nedbøren – og oftere ekstrem nedbør. Flere løsmasseskred, flommer og snøskred kan også ventes.
–Ikkebra
Dette er ett av tre scenarioer som er utgangspunktet for Svalbard-rapporten, som ble lagt fram mandag.
Klimaendringene vil ikke gjøre Svalbard helt ubeboelig, men det blir atskillig vanskeligere i 2100 enn i dag, selv om utslippene kuttes allerede fra 2020.
– Det har vaert store endringer på Svalbard allerede. Siden 1971 har temperaturen økt med 3 til 5 grader, og vintertemperaturen med 5 til 8 grader, sier NVE-hydrolog og medforfatter av rapporten, Hege Hisdal, til NTB.
– Dette handler om helt enkle ting. Når permafrosten tiner, blir det for eksempel vanskeligere å bygge både veier, boliger og sikringstiltak. Det blir også større problemer for de bygningene som er fra før, fortsetter hun.
– Beredskapen må økes
Det som skaper mest usikkerhet, er hvor store de menneskeskapte klimautslippene blir. Naturlige klimavariasjoner og utilstrekkelige klimamodeller, samt tynt observasjonsgrunnlag, bidrar også til at man ikke kan slå fast hvordan Svalbard ser ut om 80 år.
Forskerne er imidlertid temmelig sikre på hovedfunnene i rapporten. Det blir mer nedbør, det blir flere skred og vann i elvesystemene, temperaturen vil øke, permafrosten vil tine og breene krympe. Dermed vil bedre overvåking av natur og skredforhold i årene framover bli viktig. Det samme gjelder vedlikehold av infrastrukturen og god beredskap på Svalbard, mener Hisdal.
Fisken rammes
Temperaturøkningene vil med stor sikkerhet føre til at havnivået stiger. Bresmeltingen på Svalbard vil bidra betydelig til dette hvis utslippene forblir høye.
Økt havnivå vil ikke i seg selv ramme Svalbards befolkning. Når breene smelter, forsvinner vekta som tynger landmassene, og Svalbards øyer vil heve seg minst like mye som havnivået stiger. Verre er det med temperaturøkningen i havet, som anslås å bli om lag 1 grad rundt Svalbard. Sammen med havforsuring kan det ha stor betydning for det rike dyrelivet, som mange norske fiskere er avhengige av.
- Ekstremt
Miljø- og klimaminister Ola Elvestuen (V) mener rapporten viser den dramatiske forskjellen mellom høye og lave utslipp i årene framover. Derfor vil det vaere viktig for Norge å ligge i front, drive fram løsninger og ta internasjonalt ansvar.
– Vi opplever allerede resultater av klimaendringene på Svalbard med økt rasfare i Longyearbyen, setningsskader på bygninger i Ny-Ålesund, endringer i permafrosten og skader på kulturminner som følge av erosjon og råte, sier han.
Miljødirektør Ellen Hambro kaller situasjonen ekstrem.
– Det er sjelden jeg bruker ord som dette, men det som skjer på Svalbard er ekstremt. Temperaturen stiger raskere her i Arktis enn noen andre steder i verden, og klimaendringene har allerede fått store konsekvenser, sier Hambro.
(NTB)