Eldreomsorg uten omsorg?

Du kan ikke slanke et skjelett, ble det skrevet i et debattinnlegg i Porsgrunns Dagblad forleden. Et innlegg som kritiserer kutt i årsverket i hjemmetjenesten. Ved å slanke økonomien innen helse- og omsorgstjenestene for eldre, vil vi stå igjen med et ytterligere utsatt helsetilbud - uten omsorg.

IStortingsmelding nr. 13 (2011-2012), utdanning for velferd - kommer det frem følgende: i løpet av 2025 vil nesten 16 prosent av Norges befolkning, det vil si over 900.000 mennesker vaere over 67 år. Over en kvart million vil vaere over 80 år. Mange av disse menneskene vil ha behov for omsorg fra det offentlige – samtidig blir det faerre arbeidsføre til å yte denne hjelpen. Dette skyldes blant annet alderssammensetninger og tilgangen på arbeidskraft.

For å best mulig ta imot fremtidens voksende eldrebølge trengs både økonomisk forsvarlige rammebetingelser og faglaert kompetanse. Med riktig kompetanse vil tjenestene vaere rustet til å møte de store utfordringene som velferdssamfunnet står overfor de naermeste tiårene.

Men for å klare det - for å kunne yte forsvarlig omsorgsfull helsehjelp framover, må fokuset endres fra penger til medmenneskelighet. Tjenestene nedprioriteres ved at man viser til den økonomiske situasjonen der det er behov for å redusere utgifter. Dette står i strid med det ansatte, fagforeninger og vi mener er forsvarlig. Strammere økonomiske rammer fører til negative konsekvenser og økt tidspress for ansatte.

Det finnes ikke tid og ressurser til å utøve en re- spektfull omsorg og ivaretakelse av en verdig alderdom. Derfor spør vi om dagens helse- og omsorgstjenester er på vei til å bli helsetjenester med fravaer av omsorg, der eldre i verste fall kun tildeles en oppbevaringsplass?

Dette er en galskap vi som fremtidige vernepleiere ønsker å endre på. Vi ønsker ikke å jobbe i eldreomsorgen slik den er på vei til å bli, det har vi ikke hjerte til. Hvordan skal vi som helsepersonell klare å yte forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp med kvalitet, når stramme rammevilkår gjør at det ikke er penger til å yte denne hjelpen? Vi sitter i en maktposisjon som helse- og sosialarbeidere overfor de sårbare eldre, samtidig plasserer de strukturelle og ressursmessige rammene oss i en avmaktsposisjon der effektiviteten overordnes omsorgen.

Men nok er nok! I stedet for å ha lojalitet mot organisasjonens krav ønsker vi å legge lojaliteten vår der vi mener den skal vaere, hos de eldre. Vi vil dermed stille krav til ansvarlige helse- og omsorgspolitikere og de som er satt til å forvalte tjenestene. Slik kan vi vaere med på å sikre at eldre får leve hele livet med verdighet, respekt og mulighet til å mestre eget liv slik det står i kvalitetsreformen for eldre - Meld. St. 15 (2017-2018).

Siste ord er med andre ord ikke sagt i diskusjonen om framtidas helse- og omsorgssituasjon.

Ingvild Eggerud, Marthe Nordjordet, Madeleine Ek, Ingrid Ånensen, Tone Jenny Lonar, Ida Listaul og Elin Haugerud.