Kan spare 56.000 trailere
Et førerløst skip og en godsterminal styrt uten mennesker vil om få år redusere antallet trailere på Herøya med 28.000.
De 28.000 trailerne går selvsagt både ut og inn, så vi snakker om 56.000 faerre trailerturer over Herøya og Kulltangen.
Om halvannet år er det førerløse skipet til Yara, fartøyet Birkeland klar for drift. Skipet vil fjerne 40.000 trailerturer.
Det neste prosjektet er bygging av en godsterminal. Den vil også bli autonom, det vil si drevet uten mennesker.
Den skal ligge der jernbanesporet lå, et steinkast fra vestre port og Rolighetsvegen.
Dermed kan en i løpet av en tre til femårs periode skrive jernbanehistorie på Herøya ved byggingen av et nytt spor fra sidesporet til Vestfoldbanen og inn i industriparken. Den planlagte terminalen vil fjerne ytterligere 8.000 trailere og dermed 16.000 trailerturer.
Forsiktig optimist
Den 20 mål store tomta ligger klar. Det er bare å klippe gresset og rulle ut skinnene, men det mangler litt. Men nå har «alle» satt seg rundt bordet: Jernbanedirektoratet, Bane NOR, Herøya Industripark, Grenland Havn og Vekst i Grenland.
– Jeg håper vi får det til i løpet av en treårs periode, men det kan selvsagt ta lengre tid, sier driftssjef Lene Rambekk i industriparken. Hun innrømmer at hun er optimist.
– Jeg er forsiktig optimist, sier Kjell Ivar Maudal i Bane NOR. Han er sjef for alle jernbaneterminalene i Norge.
Og han legger til: – Det er ingenting som tilsier at dette er negativt.
Infrastruktur på plass
Alt ligger til rette. Her er sidesporet rett utenfor porten, sporet som tidligere gikk inne i parken, fjernet, men grunnarbeidene for linja er gjort. Mesteparten av infrastrukturen er på plass, og virksomhetene innafor gjerdet mangler ikke gods.
Men Maudal tenker lenger enn industriparken.
– Det er en rekke bedrifter i hele Grenland som kan knyttes opp til en slik godsterminal, så godsmengden er stor, sier han. Innen året er omme skal en rapport svare på hvem, hva og hvordan.
Vil ha med staten
Hvem skal eie godsterminalen? Skal den vaere statlig, eies av
industriparken, havna eller en blanding av privat og offentlig?
– Industriparken ønsker å få med staten, sier Rambekk.
– Vi har ikke konkludert, sier Maudal. Han peker på at det vil vaere en fordel om et slikt prosjekt er nevnt i NTP (Nasjonal Transportplan).
Hvor store penger snakker vi om?
– Tror ikke dette vil koste det hvite ut av øyet, sier Maudal.
– Noen millioner ja, men ikke milliarder. Selve terminalen anslår han til å få en moderat størrelse. – Men med et betydelig volum, understreker han.
Miljømessig gevinst
– Jeg tror nettopp den nye teknologien med autonome løsninger kan føre til at vi lettere får gjennomslag, sier Rambekk. Hun ser ikke bort fra at terminalen kan bli et utstillingsvindu for Jernbanedirektoratet. Dessuten tror hun den vil øke konkurransekraften til bedriftene i parken.
– Økonomien er helt avgjørende, sier hun.
– Vi er opptatt av å bygge for framtida, sier Maudal. Begge peker på at jernbanen og båten vil passe som hånd i hanske.
– De kan bli back up for hverandre, sier Rambekk. Hun påpeker den store miljømessige gevinsten ved at trailere blir borte fra skoleveien på Herøya.
Leder av Herøya Fellesforum, Jan Hovinbøle syns også dette høres ut som flotte planer.
– Forutsatt at båttrafikken ikke skaper uforutsette problemer, sier han.