Skjelvet og sjøormen Selma

Det var nok en skjelvende forsamling som var på kino i Porsgrunn i helga. Vardens nyhet om dramaet under spillefilmen «Skjelvet» gikk landet rundt. Heldigvis ble ingen porsgrunnsfolk skadet. Ingen andre heller, for så vidt. At en takplate skulle ramle ned midt under en jordskjelvfilm, er mildt sagt godt planlagt. Det er nok det som heter en god, gammeldags 4D-effekt. For kinoglanerne ble jordskjelvfilmen nesten like realistisk som om det skulle begynne å lekke i taket i forbindelse med «Bølgen» eller «Hodet over vannet.» Det hadde også vaert ganske påfallende hvis takplatefadesen hadde skjedd under visningen av «Norske Byggeklosser.»

Det er aldri moro når det ramler plater ned fra taket i kinosalen. Det er egentlig ikke moro når noe som helst faller ned, verken i kinosaler eller i andre saler. Men det er jo sånn at folk i det daglige går rundt og forventer at mye skal falle. For eksempel kan man si på vaermeldinga at det er ventet å falle tretti millimeter nedbør neste døgn. Dessuten har en hel nasjon samt et halvt utland ventet på at «Mannen» skal falle. Og da tenker jeg ikke på mannefallet i forbindelse med Me Too, eller eg au, som de sier opptil flere steder i Telemark.

Når det gjelder katastrofefilmer, så er det merkelig at ingen har laget noe på det som skjer i Seljord, der opptil flere har sett Selma inn i hvitøyet. For man trenger ikke å gå på kino i Porsgrunn for å oppleve dramatikk i hverdagen. Eller på en søndag, som det jo var, da noen nesten kunne blitt truffet av en takplate. Så langt er det ikke lagt fram et eneste bevis på at Selma ikke eksisterer, men det er likevel fortsatt noen tvilere der ute. Jeg tipper at Selma er på størrelse med en turistsjef eller noen andre som mener at bygda fortjener større oppmerksomhet i riksdekkende media.