En prosentvis dyr sommer

Det har blitt snakket mye om budsjettsprekker den siste tiden, og i den forbindelse er det enkelt å se bjelken i den andres øye. For ikke å snakke om flisa som befinner seg i eget øye. Det er vel spesielt Lilleelvkrysset som har sprukket. Store og små ordførere har stått i kø for å oje seg over hvor ille dette er. Spesielt når man regner om til prosent blir det mye penger av det. Ofte er prosentene så mange at vi egentlig burde lagt fram en likning med minst to ukjente, for å pakke elendigheten inn i bomull. Men hvem er vel vi som kan kritisere en ussel budsjettsprekk i regi av Statens vegvesen? Før vi rister saktmodig på hodet må det vaere rom for å kjefte litt på oss selv. For eksempel var man nylig i England og opplevde en sprekk i reisekassa på minst 34 prosent. Og da snakker vi om pund, som jo er mer enn ti ganger mer verdt enn norske kroner. Hele sommeren sett under ett har vaert et underskudd, til tross for at man har prøvd å kutte på andre områder. Primaert har man drukket mer vann og mindre blåbaersaft. Med den nye sukkeravgiften er det store summer å spare på det området. Men ikke engang slike enorme inngrep i privatlivets trivsel har fått budsjettet i balanse. Heldigvis ser det ut som om verkstedregningen for verdens minste drittbil blir på bare ti tusen kroner. Der tjente jeg vel rundt tre tusenlapper sammenlignet med prognosene. En prosentvis nedgang på mer enn det Lilleelvkrysset sprekker med, altså.

Fortsetter vi å regne på denne måten, kan underskudd vaere snudd til pluss allerede i november. Da er det sesong for halv skatt på lønna og billig marsipan, så de økonomiske prognosene er alt annet enn mørke.

Hvis vi regner i prosent, vel å merke.