Kjempebeløp til forskerbedrift
24 millioner til egenkapital; investormiljøet tror på Funzionano, og bedriften tror på arbeidsplasser.
Byggeklosser, kaller de produktet sitt. Bitte små molekyl-byggeklosser som erstatter tungmetaller i flammehemmere og reduserer plastforbruket i plastflasker. Folk flest vil kalle det et hvitt pulver.
Historien starter på SINTEF i Trondheim, et av Europas største forskingsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap.
Da er vi 15 år tilbake i tid. I løpet av disse åra har det vaert 40 forskjellige forskingsprosjekter der forskere fra SINTEF og ulike industribedrifter har vaert involvert.
Prislappen har til nå endt på 90 millioner kroner. Forskningsrådet har tatt mesteparten av regningen.
Flammehemmere og plast
I sum sitter gutta og jentene i Fuzionano på 47 patenter til det som på sikt vil gjøre både flammehemmere, brusflasker og annen emballasje atskillig mer miljøvennlig.
– Men det er bare begynnelsen. Denne teknologien kan benyttes i produksjonen av mange svaert forskjellige produkter. sier Morten Eikenes, administrerende direktør. Han nevner bygningsmaterialer med forbedrede egenskaper, men understreker at de må ta en eller to ting av gangen: først flammehemmere og plastflasker.
Dette blir det arbeidsplasser av. De ser ikke bort fra at bedriften kan tilby 25, kanskje enda flere jobber om tre–fire år.
Uvanlig stor støtte
Da Varden snakket med representanter for bedriften for drøyt ett år siden håpet de på en investor i løpet av 2018 -19.
Nå har hovedeieren SINTEF Venture IV, såkornfondet Skagerak Maturo Seed og Investinor skutt 24 millioner kroner inn i bedriftens aksjekapital. I tillegg har Innovasjon Norge bevilget over ti millioner kroner til oppskalering.
Teknisk sjef Dag Høvik legger ikke skjul på at noe slikt er høyst uvanlig i norsk naeringsliv.
Pengene skal benyttes til å bygge et pilotanlegg. Det betyr ikke at de er usikre på om teknologien fungerer. Allerede i 2012 testet de fullskala produksjon av malingen Drygolin Extreme hos Jotun. Det førte til en stor reduksjon av løsemidler samt et mer holdbart produkt.
Fra lab via pilot til fabrikk
I 2017 flyttet de inn i Naeringsparken (Den lille parken utenfor Industriparken), og 3. april flyttet de inn i Industriparken; det vil si Forskningsparken.
Her er de en engere krets av crème de la crème av norske forskere, og de understreker at det er ikke tilfeldig at de har havnet nettopp på Herøya.
– Det dreier seg om tilgang til Norges største industrirettede forskingsmiljø, sier Eikenes. Han legger til at Herøya har en infrastruktur som er helt uten sidestykke i Industri-Norge.
Naerheten til Yara, Statoil, Ineos og alle de andre i parken samt Norner på andre siden av fjorden, gjør at de ikke ønsker å vaere noe annet sted.
– Her kan vi gå fra lab til pilot til fabrikk, sier han.
Bygger opp et team
Til neste år skal piloten vaere i gang. Den kommer til å produsere cirka 1.000 tonn av dette pulverstoffet i året. Om fem år regner de med å vaere oppe i 2.500 tonn.
– Intensjonen er å etablere en bedrift, men dette er krevende kunder, og markedet er internasjonalt. Vi må skynde oss langsomt, sier Eikenes.
Nå handler det om å bygge opp et team. De har gode forskere på plass.
– Det blir tungt, men vi har eiere som tror på oss, så dette skal vi klare, sier toppsjefen.