Kavlipriser for forskning på stjerner, DNA

Sju forskere fra Nederland, Frankrike, USA, Litauen og Storbritannia er tildelt årets tre Kavlipriser for banebrytende forskningsinnsats.

Prisene går til en forsker som har studert molekyler i verdensrommet og illustrert livssyklusen til stjerner og planeter, tre forskere som har utviklet et redskap for redigering av DNA og tre forskere som har avdekket nevrovitenskapen som ligger til grunn for den menneskelige hørselen.

Kavlipriseneer tre forskningspriser som deles ut i Oslo av den amerikanske stiftelsen Kavli Foundation i samarbeid med Det Norske VidenskapsAkademi og Kunnskapsdepartementet annethvert år. Prisene deles ut innenfor områdene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Hver av de tre prisene består av 1 million dollar og en gullmedalje.

DNA-redigering

Kavliprisen i astrofysikk går i år til Ewine van Dishoeck fra Nederland. Hun får prisen for sitt nyskapende arbeid med å avdekke de kjemiske og fysiske prosessene i «interstellare skyer», der stjerner og planeter dannes. Ifølge priskomiteen viser hennes arbeid hvordan molekyler dannes og utvikler seg når slike skyer omdannes til solsystemer som vårt eget.

Prisen i kategorien nanovitenskap deles mellom franske Emmanuelle Charpentier, Jennifer A. Doudna fra USA og litauiske Virginijus Siksnys. De har funnet opp et nanoredskap for å redigere DNA, noe som ifølge priskomiteen markerer starten på et nytt kapittel innen biologi, jordbruk og medisin.

– Nanoredskapet CRISPRCas9 er et gjennombrudd som i betydelig grad vil øke vår forståelse for genetiske mekanismer. Oppfinnelsen gir samfunnet enorme muligheter for positiv utvikling, sier lederen av priskomiteen for nanovitenskap, Arne Brataas.

– Grunnleggende ny innsikt

Kavliprisen i nevrovitenskap deles mellom A. James Hudspeth ved Rockefelleruniversitetet, Robert Fettiplace ved Universitetet i Wisconsin og Christine Petit ved Collège de France for vitenskapelige oppdagelser av mekanismer bak hørselen. Prisvinnerne har avdekket mekanismene der hårceller i det indre øret omdanner lyd til elektriske signaler som kan dekodes av hjernen.

– De har skaffet til veie grunnleggende ny innsikt i hvordan vårt indre øre omdanner lyd til elektriske signaler – grunnlaget for hørsel – og har avdekket genetiske og molekylaere mekanismer som fører til hørselstap, sier Ole Petter Ottersen, som leder priskomiteen for nevrovitenskap.

Ifølge Ottersen er arbeidet deres et «glimrende eksempel på hvordan samlet innsats på tvers av disipliner og teknologier kan revolusjonere vår for-