Ukas gode gjerning

Endelig! Dugnad i borettslaget i nordre del av Porsgrunn, på toppen av en motbakke. Tirsdag var det nok en gang duket for taktfast feiing, raking og baering av kvist, både i skråninger og på flatmark. Vi kunne til og med brettet opp skjorteermene og gjøvet løs. Hadde det bare ikke vaert for at man ikke gikk med skjorte. Dessuten var det såpass kjølig, spesielt i skyggen, at oppbretting ikke var å anbefale.

Det skjer noe med godtfolk når de får på seg grilldress, siste skrik fra Felleskjøpet eller andre praktiske og snodige plagg. Gi oss i tillegg en ljå, øks eller noe annet skarpt og vi er plutselig på talefot med alle. For det er jo ikke til å stikke under en nystusset busk at vi som bor i blokk ikke kjenner hverandre like godt som vår egen bukselomme. Ofte blir vi overrasket over at folk vi bare trodde var postmannen eller tilfeldig forbipasserende er noe helt annet: Naermeste nabo.

Det er på dugnaden man får vise fram sin faglige dyktighet. Som når man for eksempel helt bevisst snubler øverst i en skråning, for å rulle raskest og mest mulig effektivt ned til flatmarka. Eller på en rutinert måte smeller riveskaftet inn i knollen til Jansen i nummer fem. Eller er det Josefsen han heter?

Heldigvis har vi alltid noe å snakke om: For eksempel katten, som alle lurer på hvordan det går med. Samt problemer med å få tiden til å strekke til, så mye godt som er på fjernsynet nå om dagen og kvelden.

Det er ingen tvil om at dugnaden har løftet borettslaget opp på et anstendig utenlandsk nivå. Og da siktes det primaert til utland som det er naturlig å sammenlikne seg med. Spesielt Finland.