Da Bø vann kampen om DH-skulen
Kampen om distriktshøgskulen starta for 50 år sidan. Vesle Bø sigra klart over Skien i Stortinget.
Dramaet på Løvebakken fann stad fredag 29. mai 1970. Avgjerda vart fatta litt før klokka 22 om kvelden, og det var spenning nesten frå minutt til minutt. Voteringa enda med at Bø fekk 78 røyster og Skien 57.
– Det er ingen tvil om at stortingsrepresentant og ordførar Hallvard Eika (V) spela ei viktig rolle. Aslak Versto frå Ap var også viktig, seier professor emeritus Olav Rovde. Historikaren skriv soga om høgskulen i Bø. Den kjem etter planen ut til hausten. Rovde seier òg at den distriktspolitiske vinden, som bles over landet frå slutten av 60-åra, slo positivt ut for Bø. I 1969-70 kjempa Noregs Mållag, bondeungdomslaget og bondeorganisasjonane for Bø. Den same vinden var ikkje til stades da Porsgrunn fekk hovudadministrasjonen for høgskulen i 1994.
Skien i teten
Kampen om høgskulen starta hausten 1967. I utgangspunktet låg alt til rette for plassering i Skien. Den legendariske skulemannen Odd Johnsen hadde der bygd opp ei økonomiskadministrativ utdanning over fleire år. Og den sentrale komiteen for vidare utdanning ville ha høgskulane i urbane strøk.
Fylkesutvalet vedtok 20. november 1967 å setje ned eit utval, med skuledirektør Hans Østvold som leiar. Utvalet bestod av fleire rektorar, deriblant Halvor Dalene ved Bø gymnas og statsrealskule. Utvalet hadde fire møte frå desember 1967 til august 1968. Fleirtalet ønskte lokalisering av høgskulen i Skien. Halvor Dalene vart ståande åleine med standpunktet om ei konsentrert utbygging i Bø.
Knuste draumen
Eitt år seinare, 28. november 1969, naermast knuste fylkestinget i Telemark håpet om ein distriktshøgskule (DH på bygda). Med overveldande fleirtal ville fylkestoppane ha høgskulen i Skien. Fleirtalet i kyrkjeog undervisningskomiteen på Stortinget røysta også for Skien.
Men i kulissane var det hektisk aktivitet. Før voteringa i fylkestinget blei det skipa ei «Aksjonsnemnd for distriktshøgskular». Fleire telemarkingar var sentrale der - deriblant Bjørn Bø frå Vinje og Sigrid Straand frå Vrådal. Sistnemnde leia aksjonsnemnda. Nemnda, som skreiv brev til hundrevis av kommunestyre, kom til Bø
10. september 1969 for å få til eit større seminar. Magne Nymoen frå Bø, som skreiv hovudoppgåve om lokaliseringa av Telemark distriktshøgskule, hevdar at seminaret 1. og 2. november 1969 vart eit vendepunkt til fordel for Bø. Ein av innleiarane var seksjonssjef i Sentralutvalet for dh-skular i kyrkje- og undervisningsdepartementet, Ingjald Ørbeck Sørheim. To andre nøkkelpersonar var «nynorskfilosofane» Gunnar Skirbekk og Hans Skjervheim. På møtet var bygdene representert med stortingsmennene Hallvard Eika, Aslak Versto og Johannes Østtveit (KrF), medan ordførar i Skien, Sigurd Namløs (Ap), representerte bysida.
Denne våren jobba aksjonsnemnda for distriktshøgskular, som sprang ut frå blant anna studentmållaget, på spreng med å påverke politikarane. 12 av 18 kommunar i Telemark skreiv under til fordel for Bø.
10. mars 1970 kom det fram at nemnde sentralutval i departementet ønskte tre DH-skular i bygdemiljø, med åtte mot ei røyst. Ein månad seinare gjekk Borten-regjeringa i proposisjonen sin samrøystes inn for Bø.
Også i Skien var kampen i gang. Studentane ved det økonomisk/administrative fagskulen trykte opp 10.000 løpesetlar og 700 plakatar, der dei protesterte mot overflytting til Bø. Sigurd Namløs ville boikotte telemarksrepresentantar som røysta på Bø.
Spelet i Stortinget
Rektor Halvor Dalene var ein viktig støttespelar. Alt i 1967 knytte han kontakt mot regjeringa da statsråd Kjell Bondevik opna det nye internatet på Bø gymnas. Kyrkje- og undervisningsministeren støtta Bø i ordskiftet på Stortinget, det same gjorde statsminister Per Borten.
Våpendragarar for Bø-aksjonistane var mellom andre Ap-politikarane Oddleif Fagerheim, Osmund Faremo og Arne Kielland. Sistnemnde var da representant for Sør-Trøndelag. Lobbyistane søkte kontakt med kjende representantar. Gjennom dette møtte dei «tvilarar», som blei presentert for medlemmene av aksjonsnemnda. Desse samtalene gjekk føre seg både i og utanfor Stortinget.
Overraskande stort fleirtal
Strategien verka: Da saka var oppe fredag 29. mai, sikra Bø seg fleirtalet. Frå Telemark røysta Hallvard Eika, Johannes Østtveit samt Aslak Versto og Eigil Liane (Ap) for Bø, medan Finn Kristensen (Ap) og Torstein Tynning (H) ville ha Skien, med ei bygdeline i Bø. Sigeren på 21 røyster var overraskande stor. I ordskiftet var det Bø striden stod om - valet av Lillehammer og Bodø som nye høgskulestader var samrøystes.
Neste morgon - på den siste laurdagen i mai - blei flagget heisa både på heradshuset og gymnaset i Bø. Voteringa vart starten på ein ny aera for bygda som er blitt den store vekstkommunen i fylket.
Veldig moro
Sigrid Straand, no busett i Bø, hugsar godt aksjonsarbeidet og minnest med glede sigeren i Stortinget. Etterpå møtte ho rasande representantar for Grenland, før resultatet blei feira på byen.
Ho gjev Hallvard Eika ein stor del av aera for lokaliseringa til Bø, medan ho meiner at filosofane Gunnar Skirbekk og Hans Skjervheim blei viktige for innhaldet på distriktshøgskulane. Sjølv fortel ho om ein episode som òg syner kor viktig aksjonsnemnda var.
– Me vart nekta tilkomst til Stortinget, men kom inn via personar me kjende. Me ønskte vidare innpass hjå statsminister Per Borten, men kom ikkje inn. Me visste at Borten var tidleg på jobb, så 9. april 1970 reiste nestleiar i nemnda, Gunn Strømsøyen, og eg til regjeringsbygget. Me sette oss på trappa før klokka 05, og etter ei stund kom Borten. Han bad oss inn på kaffi. Der og da fekk me skrive eit dokument til regjeringa. Desse tok Borten med seg til førebuande statsråd same dag, der notatet vårt blei delt ut. Det var nok viktig for vedtaket i regjeringa. Med ei delt innstilling ville Bø tapt, seier Sigrid Straand.
KJELDER: Halvor Dalene: By mot land? i boka «Telemark distriktshøgskole», 1980. Varden og Aftenposten, 1970 Professor emeritus Olav Rovde Stortingstidende, 29. mai 1970