12-åringer reiste 120 år tilbake i tid
De kan slå halvstikk, sy i knapp og skrive med blekk, akkurat som skolebarn på slutten av 1800-tallet.
Porsgrunn i 1898 – det er lenge siden det. Den gangen guttene dro til sjøs som 12-åringer, og jentene måtte bli hjemme hos mor for å laere hvordan de skulle stelle huset.
Skjønt det kunne de nok ganske mye om allerede, for unger den gangen hadde ikke så mye barndom. De var små voksne som bidro så godt de kunne, og det er kanskje den største forskjellen på livet den gangen og nå.
På gårdstunet til den gamle prestegården hadde hele gjengen med sjetteklassinger fra Vestsiden skole samlet seg til spisepause. De var delt i fire grupper med gule, røde, blå og grønne skjerf. Det var viktig å holde dem fra hverandre, så ikke alle forsvant inn til den strenge presten, for noen måtte først inn på kjøkkenet for å laere å sy i en knapp.
En uvanlig onsdag
– Så lang tråd, forklarer de voksne. Ungene følger med. Er det cirka en halv eller en hel meter i tråd. Det blir noe midt imellom, før de kaster seg over synålene og laerer hvordan de skal tre tråden inn i nåløyet.
Langs veggen mot skipperhuset er en annen gjeng i gang med å kløve og sage ved.
Simen og Jonathan har et godt tak i hver sin ende av buesaga og forsøker å få kål på en ikke altfor tykk bjørkestamme. Det er ikke hver onsdag de har sånne skoledager. De er ikke så veldig vant med saga heller, men de får det til.
Streng prest og laerer
Men inn til presten må de alle sammen etter hvert, og han er ikke nådig. Historien om David og Goliat blir forklart og poengene hissig slått fast med stokken.
Og etter at den er fortalt, ja da får elevene lov til å spille stykket. De ler og dytter klassekameratene foran seg. De vil ikke vaere Goliat, men til pers må de for dette stykket er viktig, syns presten.
Inne i matroshuset blir skipskista pakket med ullunderbukser og gensere til 12-åringen som skal til sjøs. i skolestua blir det delt ut pennesplitter og blekkhus, og etterpå kan alle trille tønnebånd, slå halvstikk eller leke med ringspill.
Så kanskje ikke alt var helt annerledes for 12-åringene på Bymuseet. Akkurat som dem ville jo 12-åringer den gangen også ha det gøy.