OLJEFONDET

Statens pensjonsfond utland (populært kalt Oljefondet) er et fond opprettet ved lov av 22. juni 1990 som et finanspolitisk instrument for å sikre langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter.

Direktør fra 2008 er Yngve Slyngstad.

Fondets inntekter er statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og avkastningen av fondets formue. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen som tilsvarer bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, det vil si dekning av det oljekorrigerte underskuddet.

Stortinget vedtok i 2001 den såkalte handlingsregelen. Den innebærer at staten som et gjennomsnitt over en konjunktursyklus kan bruke den forventede realavkastningen av fondet, som anslås til 4 prosent årlig. Handlingsregelen har tilslutning fra alle partier på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet.

Finansdepartementet er gitt i oppgave å forvalte petroleumsfondet. Norges Bank ivaretar den operative forvaltningen av fondet på vegne av Finansdepartementet. Ved opprettelsen av Statens petroleumsfond understreket Stortingets finanskomité at hoveddelen av fondet bør plasseres som finansinvesteringer i utlandet.

Fondets midler var de første årene hovedsakelig plassert i utenlandske obligasjoner, men i 1998 ble det åpnet for å plassere deler av midlene i internasjonale aksjemarkeder. Investeringene omfatter i dag 60% aksjer, 35% rentepapirer og 5% eiendom i rundt 70 land. Fondet eier i gjennomsnitt mer enn én prosent av verdens børsnoterte selskaper og to prosent i europeiske aksjeselskaper (2014)