Ingen tegn til planten på nytt sted

SOLA: Først virket redningsaksjonen vellykket. Men eksperten som har gjort observasjoner i fem år etter flyttingen, konkluderer med at operasjonen ikke har vaert en suksess: Han har ikke gjort observasjoner av dvergålegras.

Før byggingen av den såkalte Transportkorridor Vest, som innebar utfylling i sjøen og en kraftig utvidelse av veien som går mellom sjøen og rullebanen i den nordre enden av Stavanger Lufthavn, Sola, ble det bestemt at den utrydningstruede plantearten dvergålegras skulle flyttes. Pålegget kom fra Fylkesmannen i Rogaland (nå Statsforvalteren i Rogaland). Løsningen ble å etablere gode vilkår for arten ved Leirberg, én kilometer nordvest for Sømmevågen. I overkant av 40.000 kubikk masse ble kjørt bort herfra. Denne massen ble byttet ut med et 60 centimeter tykt lag med pussesand. En kunstig holme ble også bygget opp, både for å beskytte ålegresset mot bølger, men også for å fungere som hekkeplass for sjøfugl. Totalt 18 mål ble regulert til dvergålegraset.

Det øverste 25 centimeter tjukke laget fra Sømmevågen ble deretter fraktet til Leirberg. – Vi har forsøkt å lage en ny spireplass for dvergålegraset som er så lik som mulig den gamle, sa davaerende prosjektleder Odd-Magnar Nerland i Statens vegvesen til Aftenbladet.

Beslutningen førte til en heftig debatt, ikke minst fordi flyttingen kostet. Massen som ble hentet ut fra Leirberg viste seg nemlig å vaere svaert forurenset og femdoblet det opprinnelige estimatet. Den endelige regningen kom på 50 millioner kroner.

Ekspert har ikke sett tegn til liv

Hvordan gikk det så med dvergålegraset? Dessverre ikke så bra. Etter en første gledelig rapport fra sensommeren 2014, der det tydet på at blomsterplanten spiret og at det var skapt en levende biotop, har det gått nedover. Professor emeritus Anders Lundberg ved Universitetet i Bergen har på vegne av Miljødirektoratet observert dvergålegraset systematisk etter flyttingen. I sin siste rapport, fra desember 2021, konkluderer han med følgende: «Foreløpig ingen suksess». Lundberg har ifølge rapporten besøkt området i oktober 2014, juni 2015, juni 2016, november 2017 og juni 2019.

«Jeg har gått i et systematisk mønster fram og tilbake over hele området, men uten å se dvergålegras.»

– Statens vegvesen gjorde en fantastisk jobb med å skape denne reservebiotopen. Den ble laget etter alle kunstens regler, med sand og leire og langgrunne strender, akkurat som dvergålegraset liker det. Det ble foretatt en helt nødvendig opprenskning i et område der det var mye skrot og forurensning i strandsonen. Nå er det blant annet et rikt fugleliv der. Sånn sett er det positivt, sier Lundberg til Aftenbladet. Lundberg regnes som en av landets fremste eksperter på dvergålegras.

– Men altså ikke noe dvergålegras?

– Foreløpig er det ikke mye av det. Men det kan godt hende det kommer. Det tar litt tid før naturen setter seg. Husk at dvergålegras er en veldig sjelden art i Norge. Her er den helt i randsonen av sin utbredelse i verden, den trives mye bedre naer Middelhavet. Altså er det fra før akkurat så vidt at arten klarer seg her oppe. Det er uhyre marginalt. Selv en bitte liten miljøforandring, som klimaendringer – eller flytting – kan utgjøre en stor forskjell. Så det er ikke å undres over at dette tar tid. Hvis det i det hele tatt går. Lundberg ønsker ikke å kommentere den første optimistiske rapporten som var utarbeidet av et konsulentselskap, men sier at han var der kort tid etter dette og at han ikke gjorde noen funn.

– Dvergålegraset ble blåst opp over alle proporsjoner

Det var Sandnes-selskapet Ecofact som laget denne rapporten:

– Vi overvåket erstatningsbiotopen fra 2014 til 2016. Vår konklusjon var at biotopen var en suksess. Undervanns-engen var veletablert. Det hadde etablert seg arter i alle trofiske nivå, som betyr at det er forskjellige naeringsnivå for artene som lever der. Utviklingen var svaert positiv det første året, framgangen fortsatte ikke i 2015, noe vi egentlig forventet, mens det i 2016 var en tilbakegang – da ble det kun funnet én forekomst. Det kan uansett ta lang tid før en art etablerer seg skikkelig, sier marinbiolog Ole Kristian Larsen.

Han poengterer at vekstsesongen er fra juli til september.

– Vår innstilling har hele tiden

Foreløpig er det ikke mye av det. Men det kan godt hende det kommer. Det tar litt tid før naturen setter seg.

Professor emeritus Anders Lundberg ved Universitetet i Bergen

vaert sånn: Uansett om det er mye dvergålegras eller ikke, så er prosjektet vellykket. Dette har aldri blitt gjort før og det var stor usikkerhet. Det er blitt et meget fint gruntvannsområde der vadefugler trives og havgras vokser. Det er hjertemusling, sandflyndrer, reker og strandkrabbe her. Rødlistede fugler som hettemåke, fiskemåke og makrellterne hekker og det er funnet østers. Reduksjonen av regionens vadeområder har vaert dramatisk, med gradvis nedbygging av Sømmevågen siden 1937 og senere Hinna- og Jåttåvågen på slutten av 60-tallet. Et nytt naeringsområde på trekkfuglenes siste rasteområde før det lange trekket sørover, er et fantastisk positivt bidrag.

Dette er en suksess uten like. – Oppmerksomheten rundt dvergålegras ble blåst opp over alle proporsjoner med tanke på prosjektets mange positive virkninger. Dette er en art som er på rødlista. At Statens vegvesen gikk for dette prosjektet var veldig positivt, sier marinbiolog Ole Kristian Larsen.

I sin rapport skriver Lundberg at han tror resultatet hadde vaert et helt annet dersom det hadde skjedd en flytting av dvergålegrasplanter fra Sømmevågen, slik det opprinnelig var planlagt. «Jeg foreslo å hente planter fra den store og robuste forekomsten i Strandnesvågen, men det skjedde ikke». Han mener voksne planter ville gitt et forsprang i suksesjonen de visste ville komme på Leirberg. Suksesjon er betegnelsen på endringene i artssammensetningen som skjer over tid i et område.

Flyttet aldri voksne planter

– Var det ikke planter som ble flyttet?

– Da tiden var kommet for å flytte graset fra den delen av Sømmevågen der den nye veien skulle komme, viste det seg at det ikke var dvergålegras der akkurat da. Miljødirektoratet gikk ikke med på å ta planter fra bestanden som lå like utenfor fordi den var liten og sårbar. Håpet var derfor at frø fra planten skulle spre seg til erstatningsbiotopen med strømmen og slå seg ned der. Det har ikke skjedd til nå og det var heller ikke ventet, fordi slike ting tar lang tid, sider Lundberg. – Vi antok at det var frø der, og at disse ble flyttet, men dette kunne vi ikke vite sikkert.

Larsen i Ecofact bekrefter at det ikke var noen planter å flytte på det aktuelle tidspunktet.

– Dette er dynamiske bestander. Et område er definert som biotopen, den består også av havgras og andre arter. Når dvergålegras er registrert i en slik biotop blir hele området svaert verdifullt og er potensielt vokseområde for den sårbare arten – selv om du ikke finner den på det klokkeslettet, på den datoen.

I rapporten utdyper Lundberg: «Det som har skjedd, er at området er kolonisert av store mengder fjaeremark, en art som gjør det vanskelig for dvergålegras å etablere seg og leve sammen med. Det skyldes at fjaeremarken graver i sedimentene og lett bidrar til at de grunne røttene til dvergålegras løsner og driver vekk. Sjansene for at dvergålegras vil etablere seg på Leirberg er derfor svekket i de årene som har gått etter at erstatningsbiotopen ble etablert.»

– Vi skal gjøre det vi kan for å stoppe tapet av biologisk mangfold. Dette var bakgrunnen for at Veivesenet i det hele tatt fikk røre Sømmevågen. Jeg fulgte med på diskusjonen om pengebruken rundt denne flyttingen. Det var mange misforståelser og utsagt fra folk som ikke hadde vilje til å sette seg skikkelig inn i saken. Hvis vi ser hva pengene er brukt til, et forsøk på å redde en truet art og en nødvendig opprydning i et svaert forurenset område, er ikke dette dyrt i det hele tatt. Vi høster viktige erfaringer her.

Lundberg skal gjøre nye undersøkelser på Leirberg i løpet av sommeren eller tidlig høst.

Statsforvalteren: Tilsig og alger kan vaere problemet

– Arbeidet med dvergålegraset er pågående og vi driver fremdeles med overvåking, fordi dette er en prioritert art. Vi ser nå på om det er tilsig av naeringsstoffer fra omkringliggende miljø og algevekst som gjør det vanskelig for arten å etablere seg og om det er mulig å gjøre noen enkle grep, sier Einar Heegaard, fagleder natur hos Statsforvalteren i Rogaland. – Det vi ser til nå og leser av rapporter, er at det er få funn.

Anders Lundberg formulerer det sånn:

«En utfordringer at det ofte er tette matter med flytende grønnalger som dekker store deler av området, og det er ikke alltid lett å se om det vokser noe under algemattene. Det er derfor en liten mulighet for at en liten forekomst kan ha blitt oversett, men det passer ikke med at jeg har vaert der gjentatte ganger ut å se spor av den.»