Mener «Garderobekulturen» er fortsatt et problem hos gutta
STAVANGER: Jentene er blitt tryggere etter #Metoo-kampanjen, går i front og signaliserer kjønn og seksualitet. Guttene strever med tøft språk og sterk garderobekultur.
I september 2017 gikk Wenche Handegaard i Pride-tog i Stavanger for første gang.
Handegard, som den gang var rektor ved Smiodden skole, hadde lagt merke til at skolene manglet i Pride-sammenheng.
Skrev brev
– Jeg så Pride-toget i København tre uker før. Alle organisasjoner var representert. Men skolene manglet helt. Det var til å gråte av, sier Handegaard.
Hun skrev brev til oppvekstdirektøren i Stavanger kommune, la ut invitasjon på Smiodden skoles hjemmesider, der hun var rektor den gangen, og kjøpte alle prideT-skjortene hun fikk tak i.
I toget begynte de som ganske få laerere og elever fra Smiodden skole. Men underveis fikk de selskap av ungdomsskoleelever fra mange skoler i byen, som ikke fant sin egen skole i Pride. Men de fant Handegaard og Smiodden skole.
Hundre elever i tog
Året etterpå gikk flere enn hundre elever og laerere i tog under Smioddens Pride-fane. De fylte hele Fargegata i Stavanger sentrum.
– Jeg gikk først, sammen med mannen min. Da vi gikk gjennom Fargegata, reiste folk seg for oss og klappet, minnes Handegaard.
Selv fikk hun homofrydprisen som deles ut av foreningen Fri og Stavanger på skeivå.
Jentene blomstrer Handegaard er nå laerer og rådgiver på Øygard ungdomsskole i Sandnes og ser at det fortsatt er en lang vei å gå for å endre holdninger.
Koronapandemien og mer isolasjon for mange elever, har slett ikke vaert positivt for dette arbeidet.
Fram til pandemien kunne hun se en positiv utvikling.
– Jeg opplever at saerlig jentene er blitt flinkere til å stå fram. De går i front og signaliserer kjønn og seksualitet. Guttene strever mer.
Upløyd mark hos gutta
– Jentene har nok tryggere rammer rundt seg med venninner. Metoo-kampanjen har også hatt positivt effekt. Guttene har et tøft språk, som gjør det vanskeligere å skille seg ut. Guttene har også mange arenaer med mye upløyd mark, sier Handegaard.
Hun nevner idretten spesielt. Med maskulint fokus og «garderobekultur» som ikke endrer seg over natta. Klisjeen om «knekk i håndleddet» og framstillingen av homofile menn som feminine er fortsatt sterk i mange guttemiljø.
– Det er enormt sterke krefter, saerlig i fotballen. Men Rogaland Idrettskrets og fotballen har gjort en kjempeinnsats de siste årene for å endre holdninger. De deltok også i Pride 2019, som signaliserer krav om mangfold inn i fotballen, sier hun.
«Hore» og «homo»
I skolegårdene og på sosiale medier er det ikke uvanlig å kalle jenter for «horer», eller gutter for «jaevla homo», ifølge Handegaard.
– Vi må aldri gi opp kampen mot seksualisert hatprat, sier hun.
– Fedre har en jobb å gjøre med guttene sine. Både hvordan de snakker selv og hvilke holdninger de viser. Jenter har tatt kampen om sin seksualitet gjennom den generelle feminismen og kvinnekampen. Se bare på jentefotballen. Det er ikke lenge siden alle fotballjenter ble omtalt som lesber. I dag vet vi bedre.
Latterliggjøring
– Damefotballen har måttet tåle mye latterliggjøring – saerlig fra mannsdominerte deler av idrettsmiljøet.
– Å vaere homofil gutt i fotballen er nok fortsatt ikke enkelt. De mangler rollemodeller.
Etter mange år i skolen ser Handegaard at mobbing og trakassering ofte blander inn kjønn og religion.
– De som har behov for å mobbe, finner alltid noe å hakke på og de finner dem som skiller seg ut, sier Handegaard.
Korona-stillheten
Hun er bekymret over stillheten rundt seksualitet og legning der