Ap vender ryggen til Tom-Arne (40) og rusreformen
POLITIKK: Rusreformen handler om å gå fra straff til hjelp. Arbeiderpartiet vil gå fra straff til hjelp for noen få. Det er vitterlig ingen rusreform.
Flere tiår med feilslått straffepolitikk har smertelig laert oss at dagens ruspolitikk ikke fungerer. De skyhøye overdosetallene våre har én gang for alle tydeliggjort at det er på tide med en ny kurs.
Venstre har kjempet for en mer human ruspolitikk i flere tiår. Tidligere ble vi avfeid og latterliggjort. Nå er det bred enighet på Stortinget om at vi bør slutte å straffe tungt rusavhengige. Uenigheten går på om rusreformen skal gjelde alle, eller bare noen få.
Arbeiderpartiet er blant dem som mener at vi bør fortsette å straffe de som ikke er «tungt rusavhengige». Dette mener de til tross for at all tilgjengelig forskning viser at straff ikke virker, verken som forebyggende eller rehabiliterende tiltak. Dette mener de selv om fremtredende professorer har påpekt at det bryter med det grunnlovsfestede prinsippet om likhet for loven.
Dette mener de selv om de før sitt landsmøte fikk tydelige advarsler om at en slik politikk vil bryte med grunnlovens paragraf98.
En umulig oppgave
Det er juridisk sett fullstendig uholdbart å bare skulle kriminalisere noen grupper i samfunnet, slik Ap foreslår. Straffeloven vår kriminaliserer handlinger uavhengig av «hvem» eller «hvorfor». Dette vil Ap nå fravike. I praksis blir det en umulig oppgave å håndheve Ap’s såkalte forslag til ny ruspolitikk. Hvor mange rusavhengige kan se tilbake på et levd liv og peke ut dagen de utviklet et rusproblem?
De fleste med tung rusavhengighet begynner å misbruke rusmidler i relativt ung alder. Da risikerer vi å straffe akkurat den samme gruppen som vi ønsker å skåne. Vi kan hjelpe flere om vi kommer inn tidlig, før avhengigheten er etablert.
Straff stenger veien for hjelp
Dersom vi skal fortsette å straffe ungdom, slik Ap ønsker, vil faerre be om hjelp. Frykten for konsekvensene gjør at mange vegrer seg for å ta kontakt med helsevesenet hvis de sliter med rus. I en svensk undersøkelse oppga 40 prosent av respondentene at de ville vegret seg for å tilkalle helsehjelp i et narkotikarelatert nødstilfelle. Det samme bekreftes i en norsk undersøkelse. I vårt eget land frykter mennesker å tilkalle ambulansen i livsfarlige situasjoner. De vegrer seg for å ringe 113 ved overdoser fordi de kan risikere straff.
Frykten for straff er ekte og forståelig. Norske medier har satt søkelyset på dette, blant annet gjennom den ferske historien om Tom-Arne Nygren (40) som 12. april fikk sin leilighet endevendt av Politiet, som følge av at han havnet i en kritisk helsesituasjon hvor AMK ble kontaktet for øyeblikkelig hjelp.
Behandlingsreform
Med rusreformen skal vi styrke behandlingsapparatet. I stedet for straff og bøter, skal vi møte mennesker med helsehjelp og rehabilitering.
I stedet for å møte for politiet, skal rusbrukere møte en kommunal rådgivende enhet, som veileder om risikoene ved narkotikabruk, om forbudet mot narkotika og om veien ut av rusen. Deretter vil de tilbys videre oppfølging, hjelp og behandling.
Vi må ha tillit til at helsevesenet har kompetanse og verktøy som fungerer langt bedre enn trussel om tvang og straff. Det tilsier også all forskning på feltet.
Ikke vend ryggen til reformen Spørsmålet om rusreformen står ikke mellom et grundig utredet forslag fra Venstre og regjeringen eller ideen fra Ap’s landsmøte. Spørsmålet er om vi skal ha en rusreform i det hele tatt.
Hvis Ap stemmer ned Venstre og regjeringens rusreform 3. juni, har de i praksis vendt rusreformen ryggen. De har i praksis vendt ryggen til ungdommen, til Tom-Arne, og alle som utsettes for trakassering, forfølgelse og straff. I stedet for hjertevarme og helsehjelp.
Samfunnet vårt er overmodent for en rusreform. Vi i Venstre har kjempet for å gå fra straff til hjelp i flere tiår, og vi kommer til å kjempe videre. Helt til det blir vanlige folk sin tur.
Dersom vi skal fortsette å straffe ungdom, slik Ap ønsker, vil faerre be om hjelp.