Fråtseri og gigantomani med Vamp
MUSIKK: – Er det ikke noe sånt vi lengter etter nå? Å kunne fråtse og boltre oss, spør Vampregissør Yngve Sundvor.
En inkaindianer dukker opp inne i et svart kråkeslott. Under henne står fire av Vamp-medlemmene i hver sitt scenehjørne, ikledd sjakett og instrumenter. Skikkelsen overtar scenen fra Øyvind Staveland og begynner å synge en kjent Vamp-sang:
Den første morgentime er i rute For natten er blitt gråhåret og blek
Nå holder verden pusten sin der ute
Og månen er en gyllen tankestrek
Litt senere dukker nok en inkaindianer opp, og til slutt kommer en tungt sminket mann inn. Her skal det nok ofres noe til en himmelgud, og Espen Hana ser ut til å ligge fryktelig tynt an.
– Velkommen inn i et hus der alt kan skje, sier regissør Yngve Sundvor, og gnir seg i hendene.
Mye av alt
Sundvor tar et magadrag, gjør seg ferdig med den obligatoriske koronapraten, «ja det er komplisert, men drit nå i det», og sklir fra virus til det som kommer etterpå.
– Dette er det vi lengter etter. Mye av alt. Store ting. Det er så mye greier her at du ikke vil tro det. Så mye kostymer, så mange masker, tekniske ting og folk fram og tilbake.
Gjennom 25 tablåer, og like mange Vamp-sanger, skal «Våken drøm» ta publikum gjennom menneskets historie. De starter for cirka 3000 år siden og ender i en ikke for fjern framtid. Sundvor skal lose publikum kronologisk gjennom et par tusen år gjennom kjente, historiske personer, tidsbilder og folk som står midt oppi alt fra inka-ofringer via Jesus og Stalin til nazismen og framtiden.
Yngve Sundvor knapt gjort annet de siste ti årene enn å fekte og slåss med norgeshistorien i Statsteaterets forestillinger. Her har de spilt seg gjennom tusen år, fra vikingtiden til framtiden.
– Statsteateret har vaert sparebluss pluss. Dette er det stikk motsatte. Her snakker vi gigantomani. Noen ganger får jeg følelsen av at det skal falle sammen under sin egen vekt. Men vi får det til, og det blir et enormt stort sukkertøy som vi alle kan fråtse i.
25 historiske noveller
Vamp feirer seg selv og sine 30 år ved å stå på scenen tre måneder i strekk i denne teaterkonserten. Forestillingen skal gå i Stavanger fra og med 10. mars. Deretter skal ensemblet videre Haugesund sent i mai. Regissør Sundvor kasserte fort tanken om å lage en lineaer fortelling med klassisk A til B-handling. Her skulle det ikke lages noen musikal, heller ikke en klassisk fortelling der sanger skulle strøs rundt for å understreke handling eller sinnsstemning.
– Jeg synes det er mer hard core å dikte små noveller til hver sang. Sånn ble det. Det som syr alt sammen er dette utadvendte huset som pumper ut historie og historiske personer. Noen tablåer gir på en måte seg selv, men vi har også lagt inn en god del overraskelser. Du vet, også diktatorer har dårlige dager på kontoret, sier Sundvor, og hinter muligens til Stalins inntog i Vamp-universet.
Fem skuespillere skal gjennom ørten kostymeskift med til dels store, kompliserte skift. Medlemmene i Vamp utgjør bandet. De får synge litt, men ikke mye. Noen steder har Sundvor gikk dem mye plass. I andre deler må de nøye seg med å vaere delvis tilslørt husband.
– Vamp har hovedrollen her uten at de nødvendigvis spiller den hele tiden. For meg har det vaert viktig å lage teater av dette, ikke en dramatisert konsert. Det kunne de gjort uten teaterets hjelp. Derfor smeller vi til med enormt mye av alt inne i dette kråkeslottet, og det tror jeg blir herlig, sier Sundvor, før har tillater seg å forbanne Vår Tids Plage en siste gang.
– Sånn sett håper jeg denne forestillingen kan bli en forsmak på det som venter oss når vi blir satt fri. At vi virkelig kan ta for oss. Fråtse og blåse skikkelig ut. Enn så lenge håper vi folk kan få et lite skudd av dette i teateret.