Eldbjørg Løvås er død

MINNEORD: Eldbjørg Løvås, f. Lima, ble født i Stavanger 15. september 1935, og døde 8. september. Eldbjørg var yngst av tre søstre og vokste opp på Byhaugen.Oppveksten til mor ble sterkt preget av andre verdenskrig.

Faren Endre Lima var motstandsmann og ble tatt av nazistene, torturert og sendt til fengselet i Møllegata, Oslo. Hun har fortalt mye om frykten og lengselen i familien den tiden. Men hun fortalte også om gleden da morfar kom med fangetoget til Stavanger.

Hytten på Bersagel ble bygd i 1952 og har vaert far og mor sitt andre hjem. Vi og våre unger har flotte minner og vi elsker Bersagel!

I en bok som heter «Bestemors og bestefars historie» er det et spørsmål om klenodier hun har fått med seg fra familien. Hun skriver at det viktigste «klenodiet» hun fikk med seg var: kjaerligheten.

Hun dro på husstellskole i Vejle, Danmark som ung, og har jobbet som kokk både på kafeer, restauranter, sykehuset og sykehjem. Hun elsket å lage mat og diske opp. Hun var et oppslagsverk og en gudbenådet historieforteller. Hun har holdt foredrag om engler, blomster, reiser, fugler, om krigsdagene med mere.

Ektemannen Jan Løvås døde i 2013, og disse sju årene har vaert preget av savn. De har vaert som erteris helt siden de møtte hverandre på Café Promenaden i 1955. De har reist verden rundt sammen. Hun skriver i dagboken at det eneste landet i Europa de ikke har vaert i, er Portugal, og at det var synd de aldri kom til Kina. Hun snakket mye om turene med Hurtigruten opp og ned kysten av Norge.

Mor og far har drevet med frivillig arbeid hele sitt liv, og de fikk begge prisen Hverdagshelten av Stavanger Aftenblad i 1993. Hun var enormt samfunnsengasjert og rasende på urettferdigheten i verden.

Hun fikk seks barnebarn og sju oldebarn som hun var stolt av og glad i. Hun ble fortvilet da samfunnet ble stengt i vår. Mangel på sosial omgang med venner og familie var noe av det aller tyngste for henne.

De siste årene har hun vaert mye syk, og hun skrev på en lapp: «Jeg skal fullføre livet. Det klarer jeg ikke uten hjelp av Gud og de menneskene rundt meg som forstår at jeg trenger medvandrere.» Livet er fullført, og vi er fortrolig med at hun har fått fred. Vi er evig takknemlig for kjaerligheten, omsorgen og vennskapet, og også for at vi fikk vaere med henne helt til siste åndedrag.

På vegne av Karen, familien og andre medvandrere,

Endre Lima Løvås