Evo Morales på krigsstien
GJESTEKOMMENTAR: Bolivias avsatte president Evo Morales, som befinner seg i eksil i Argentina, foreslår å etablere paramilitaere styrker som skal slåss for bolivianernes rettigheter. Regjeringen og de militaere kritiserer i sterke ordelag forslaget.
Søndag ble Evo Morales (60) intervjuet på radiostasjonen Kawsachun Coca Tropico. Han tok til orde for å etablere paramilitaere styrker i de største byene i Bolivia, som kan ta opp kampen med landets militaere:
– Vi var for selvsikre under valget i oktober 2019, og hadde ingen plan B. Hvis jeg eller andre i sosialistpartiet Mas vender tilbake til Bolivia, må vi danne paramilitaere styrker etter mønster av Venezuela. Vi må ta opp kampen mot de militaere som skyter på folket. Vi må forsvare folket, avsluttet Morales i intervjuet.
Landets fungerende president Jeanine Anez, tidligere senator og politisk motstander til Morales, var klar: - Dette viser at fred, forsoning og demokrati aldri har vaert i hans tanker.
Indianeren Evo
Dette er historien om Bolivias første president med urfolksbakgrunn, ayamarafolket, som ble innsatt i januar 2006. Jeg var selv til stede under innsettelsen i den administrative hovedstaten La Paz, men også dagen før da han ble tatt i ed som urfolkenes leder i de før-colombianske ruinene av Tiahuanaco, 71 km fra La Paz. Jeg hadde også gleden av å møte Morales tre ganger i La Paz.
Han hadde alle muligheter til å gå inn i landets historie som dets største og mest populaere leder. Presidenten som fikk sving på økonomien, og som årlig kunne vise til vekst i BNP på mellom 2-4 prosent, som fikk ned den ekstreme fattigdommen, konfiskerte ubrukt jord fra de rike landeierne, som han igjen delte ut til de fattige jordløse. Fattigdomsraten falt til under 35 prosent (60 prosent i 2006), og den ekstreme rundt 15 prosent (38 prosent i 2006). Han nasjonaliserte olje, gass og mineralindustrien, og inngikk nye langsiktige gassavtaler med Brasil, Argentina og Paraguay. Fra å vaere et av landene i Latin-Amerika med størst sosial ulikhet, ligger Bolivia nå midt på treet.
Politisk dobbelt-juks
Nedturen startet i februar 2016, da det ble avholdt en folkeavstemning som skulle si ja eller nei til en fjerde periode for president Evo Morales. Nei-siden vant, men president Morales gikk til Høyesterett som han kontrollerte, og fikk annullert resultatet. Dette skapte stor misnøye, og Morales ble anklaget for å vaere både antidemokratisk, korrupt og autoritaer.
Han stilte til valg i oktober 2019, seierssikker og fornøyd. Da 84 prosent av stemmene var opptalt, lå Morales og utfordreren, tidligere president Carlos Mesa, side om side. Så stoppet plutselig opptellingen, og det gikk nesten et døgn før den begynte igjen. Morales gjorde et byks og vant med mer enn 10 prosentpoeng, ifølge valgstyret som utropte Evo Morales som vinner. Det var ikke mulig uten valgfusk, konstaterte Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).
Drap og eksil
Dermed begynte tumultene i gatene, med demonstrasjoner, voldelige kamper, og tilbake lå minst 36 døde. De militaere, som alltid var på Morales side, gjorde det klart at de ikke støttet presidenten og forlangte hans avgang. Dermed dro Morales i eksil til Mexico, deretter en snartur til Cuba hvor hans to barn bor, og i desember fikk han politisk asyl i Argentina av den nyvalgte presidenten Alberto Fernandez som er sentrum-venstre-peronist og venn av Morales.
Evo Morales kaller avsettelsen et kupp. Han får støtte fra regjeringene i Nicaragua, Venezuela, Cuba og Argentina. På den andre siden ber regjeringene i Brasil, Chile, Colombia og Peru om en fredelig overgang til nyvalget den 3. mai.
Diplomatiske forviklinger
Mens Evo Morales dro til Mexico, søkte hans mest betrodde partimedlemmer tilflukt i Mexicos ambassade, og i residensen til Mexicos ambassadør i La Paz. Så en kveld i slutten av desember, fikk ambassadøren besøk av tre diplomater fra Mexico og Spania, samt maskert spansk sikkerhetspoliti. Bolivias fungerende president anklaget både Mexico og Spania for å forberede en operasjon for å frigi ni Mas-politikere og ta dem med til Mexico. Presidenten raste og utviste tre diplomater fra Mexico, og tilsvarende fra Spania. Spania svarte og utviste Bolivias ambassadør.
Statlige bedrifter fallitt
Regjeringen har begynt å gå 28 statsbedrifter Morales etablerte naermere i sømmene. Det viser seg at 57 prosent av dem går med kjempeunderskudd, og flere skal vaere etablert for å skjule korrupsjon. Et statlig selskap som har ansvaret for å utvikle produkter utviklet av petroleum, har brukt 369.005,8 prosent mer enn det mottok mellom januar og oktober i fjor. Regjeringen Morales har investert 80 milliarder kroner i nye veier, men en uavhengig revisjon viser at 75 prosent av veiene er i dårlig eller elendig stand, mens bare 25 prosent bedømmes som brukbare.
Tør Evo Morales reise tilbake til Bolivia? Neppe. Han er ettersøkt og vil med sikkerhet bli arrestert. I tillegg vet han at det vil medføre lidelse, og at mer blod vil flyte i gatene.
Evo Morales kaller avsettelsen et kupp. Han får støtte fra regjeringene i Nicaragua, Venezuela, Cuba og Argentina.