Syv sorter

DRØSET: Hjemme hos oss har vi ikke lavt alle de syv sortene med julekager enda, for det atte vi har fått et lide problem.

Det e nemlig sånn med de syv forskjellige sortene med julekager, atte der ett av de så ikke går an å lave her oppe på Egenes, å det e nemlig fattigmann.

Vi vet faktisk ikke hva det e for noe.

Så je sporte von Winckelhumpen, så alligevel va innom i døren her en dag så han hadde vert nede ved Stokkenvannet, det lille, å tisst med kongepoddelen Frederic, den hjernedøde kjøteren, hva de lavte for slags julekager hjemme hos seg.

Da konne han fortelle det atte hjemme hos von Winckelhumpen sine, så bage de siropssnipper, pebberkager, smoltringer, goro, kransekagestenger, kromkager å sakotis.

Hva gir du meg?

Sakotis har je aldri hørt om. Å spør du meg, så bler det jaffal ikke jul uden serinakager.

Men så e det sånn, atte polakken til von Winckelhumpen sine ikke e forriktige polakk, for det atte an komme fra borte i Baltikom. Der bler det visst ikke jul uden sakotis. Å det e jo han så bage. Å det e det selvfølgelig hos osser og, men vi holde oss med forriktige polakker så gjør sånn så vi sie. Vi e jo, i all beskjedenhed, ikke hvem så helst.

Aldri. Aldri om det hadde komt på tale, atte polakkene våre fikk lov til å bage helt efter forgodtbefinnende. Vi ska jo ikke ha polske jul. Vi ska ha forriktige jul. Å da må vi ha alle de syv sortene. På norsk.

Tenk om alle de ansadde i alle husene i byen våres, skolle ta med seg sine egne tradisjoner. Det hadde blitt kaos å anarki på hvert gadehjørne.

Je bler helt altererte bare på tanken.

Nei, bevaremegvel, selvfølgelig ska vi holde på våre egne tradisjoner. Det e jo tross alt de så e tradisjoner.

Hva bler det neste?

Å spille filipine med noe aent enn hasselnødder? Egenødder, kanskje?

Nei, nå altså.

Nå må je bent frem sedde meg ned med en liden jinn.

Å hvilken e egentlig den syvende sorten?

Fattigmann? Hva e det for noe?