Torg er ikke en park, MDG
STAVANGER: Et torg er en uteplass foran viktige bygg, og et samlingssted ved saerlige anledninger.
I Aftenbladet 19. november har Håkon Fossmark et engasjert innlegg om ny planlegging av torg på Tjensvoll. Han etterlyser «gode og kortreiste møteplasser i naermiljøet», «steder hvor barn kan leke, hvor det er bilfritt – og hvor det er store innslag av grønn og blå natur», og viser til Ajaxparken og Hermetikkparken i sentrum.
Blander kortene
Men Fossmark blander kortene: Torg er ikke en park. Et torg er heller ikke primaert en lekeplass for barn. Når Fossmark etterlyser et frodig sted, der «det skal vaere mer grønt og blått enn grått, og det skal vaere spennende og spiselige vegetasjon både for mennesker, fugler og insekter», er dette en park i byens språk. I en park er det grønne og blå hovedsaken.
Et torg derimot er en uteplass foran viktige bygg, og et samlingssted ved saerlige anledninger. Stavanger har flere torg, som Arneageren, Domkirkeplassen og Nytorget. Alle disse stedene har innslag av grønt, men grønt er ikke hovedsaken. Hovedsaken på et torg er muligheten til å samle mange folk, ha opptredener, holde marked og politiske markeringer. Derfor må torget vaere robust og tåle store menneskemengder. Til dette trengs gategulv med fast dekke, – helst steinheller og gatestein, i nødsfall asfalt.
Veloverveid tanke?
Fossmark vil også ta bussen vekk fra dagens Tjensvolltorg. Er dette en veloverveid tanke? Tjensvoll-området og Tjensvolltorget er resultat av en byplankonkurranse hvor vinnerutkastet inneholdt mange kvaliteter, som også ble virkelighet: Her er tette og varierte boligtyper (ikke høyhus), sammenhengende gågater, rikelig med grøntdrag og lekeplasser, og et bydelssenter med lokalbuss sentralt gjennom senteret. Bussgaten var et av konkurranseforslagets banebrytende resultater. Å kaste bussen ut med badevannet, er å gå baklengs inn i framtiden. I dag er bybuss en hovedsak i kampen for å redusere den miljøfiendtlige biltrafikken i byene. Det er overraskende å lese en så negativ holdning til bybusser hos en representant for et parti som bruker ordet «miljø» i navnet.
Det er ikke vanskelig å følge Fossmark i ønsket om bilfrie steder i byen, og gjerne også lune steder å sitte ned. Det grønne hører med, men kan ikke alltid vaere en altoverskyggende hovedsak. Skal byen bli levelig, trenger vi både torg, parker og busser.