Varsel om selvmordsfare feilsendt fra Fylkesmannen
STAVANGER: Målfrid J. Frahm Jensen sperret øynene opp da hun mottok et brev fra Fylkesmannen tidligere i år. Inni lå en bekymringsmelding fra en datter som var redd faren skulle ta sitt eget liv.
– I forbindelsen med en klagesak om journalsnoking, mottok jeg et brev fra Fylkesmannen hvor de viste til et vedlegg, forteller Frahm Jensen.
Sensitivt
Vedlegget fylkesmannen viste til, var ikke i konvolutten. Det var derimot en bekymringsmelding på tre sider med svaert sensitiv informasjon om en annen, helt fremmed person.
–Jeg så hva brevet handlet om, kontaktet Fylkeslegen samme dag og sendte originalen tilbake per brevpost, forteller Frahm Jensen.
Etter at et par liknende saker i media i desember, blant annet én om gjenglemte pasientomlysninger fra SUS på en buss i Stavanger, bestemte Frahm Jensen seg for å sjekke om Datatilsynet hadde blitt informert om glippen fra i vår, slik loven om personopplysningssikkerhet krever.
– Det hadde ikke fylkesmannen gjort. Jeg synes det er sterkt kritikkverdig at de som skal passe på at reglene etterleves, ikke selv etterlever reglene. Alle kan gjøre feil, men her er det viktig å rydde opp slik at både virksomheten selv og andre kan laere av feilene. sier Målfrid J. Frahm Jensen.
Fare for misbruk
Frahm Jensen har nå selv varslet Datatilsynet.
Fagdirektør Martha Eike bekrefter at klagen er mottatt og at Datatilsynet nå vurderer hvordan de skal gripe saken an.
– Vi ser alvorlig på slike saker. Når slikt skjer er man jo prisgitt at opplysningene havner hos en aerlig person som ikke misbruker opplysningene eller sprer dem videre, sier Eike.
Eike bekrefter at Fylkesmannen i Rogaland selv ikke har meldt fra om glippen.
– Generelt kan man si at dette er verre for virksomheten, hvis det er slik at vi blir oppmerksom på dette gjennom media eller via tips utenfra, enn at de har meldt fra selv, slik de har plikt til, sier Eike.
Innrømmer feil
–Vil dere anse at det er verre at en slik glipp gjøres av fylkesmannen enn av en annen aktør innenfor helsefeltet?
– Det vil jeg ikke kommentere. Generelt sett har vi jo forventninger til enkelte virksomheter om at de opptrer mer ordentlig enn andre.
Fylkeslege Janne Dahle-Melhus bekrefter at vedlegget ble sendt feil, slik Frahm Jensen beskriver.
– Det er helt klart at det skjedde en feil hos oss. I ettertid har vi gått gjennom våre rutiner på feltet og rettet opp slik at tilsvarende feil ikke kan skje igjen, sier hun.
– Hva var problemet? –Problemet med det gamle systemet var at vi måtte gå ut av hoveddokumentet og så inn igjen for å knytte til vedleggene. Da oppstår en risiko for at vedlegg blir sendt feil. Nå kan vi gjøre den operasjonen uten å gå ut av dokumentet. Dermed har vi et lukket system som eliminerer den risikoen, sier DahleMelhus.
– Hvorfor har dere ikke rapportert dette avviket til Datatilsynet slik dere skulle ha gjort?
– Det kan jeg ikke svare på nå. Men jeg skal ta en runde så raskt som mulig for å finne ut hvorfor dette ikke er blitt gjort. Jeg er enig i at vi har enda større plikt til å rapportere slikt enn andre, når vi, forhåpentligvis bare en sjelden gang, har gjort en feil som dette. Det er et arbeid på gang for å gjøre reglene om meldeplikt til Datatilsynet bedre kjent internt hos oss.
Liten fare for spredning
– Har vedkommende som sendte bekymringsmeldingen om sin far blitt varslet om at disse sensitive opplysningene har vaert på avveie?
–Nei. Det er ingen formell plikt til å informere i slike tilfeller. Vi må vurdere hvert tilfelle for seg, blant annet om vedkommende vil ønske å vite dette. I dette tilfellet ble jo vedlegget sendt til en person som er svaert opptatt av datasikkerhet og som returnerte det til oss umiddelbart. Dermed vurderte vi risikoen for spredning av disse opplysningene som svaert liten, sier Janne Dahle-Melhus.