Hellig, hellig, hellig.

Det hender av og til at vi føler og sier at vi er på hellig grunn. En mektig opplevelse utenom det vanlige, et møte med en person som betyr og gir meg noe helt spesielt, en musikalsk formidlingsevne som betar meg kan vaere en slik hendelse.

Dagens tekst fra Jesaja 6,1-8 er for meg den sterkeste beretning om hva det vil si å vaere på hellig grunn. Profeten står foran sin livsoppgave. Han ser Herren sitte på sin høye og opphøyde trone omgitt av himmelske vesener. Han hører deres mektige rop til hverandre :

”Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.” Og det dirret og ristet overalt og huset ble fylt av røyk.

Det må ha vaert en virkelig sterk opplevelse for profeten. Han kunne bli taus og miste frimodigheten av mindre. Og det gjorde han også. Han så sitt eget jeg. Hele hans liv passerte i revy. Han hadde ingenting å stille opp med i møte med den hellige.

Men det skjedde noe mer. Noe viktig. Gjennom sterke symbolhandlinger ble hans skyld og synd tatt bort. Et møte med den hellige endret hans liv totalt.

Så skjedde det utenkelige. Han som ble holdt nede i redsel og frykt fikk spørsmålet: «Hvem skal jeg sende, hvem vil gå for oss?» Og svaret ble: «Jeg! Send meg!»

Et møte med den hellige forvandlet hans liv. Og et slik møte har forvandlet mange liv. Når en fikk se og høre at det var en raus og nådig Gud som skjulte seg i Den Hellige, fikk en oppleve seg som et verdig menneske som Den Hellige gjerne vil bruke i sin tjeneste.