Animasjon før filmen
Noen av de aller første oppfinnelsene som simulerte bevegelse ved å lure øynene dine.
Selv om dette kanskje kommer som en overraskelse, så var animasjon en gang et fagfelt som var dominert av
matematikere og fysikere. I stedet for å tiltrekke seg rent kreative hjerner var det logiske hjerner som utviklet disse nyskapende innretningene. Mange baserte arbeidet sitt på Michael Faradays og sir Isaac Newtons arbeider.
Målet for disse vitenskapsmennene og oppfinnerne var å skape en illusjon av bevegelse, og de oppnådde dette målet på intelligente måter. Alle apparatene deres utnyttet begrensningene i menneskeøyet, som trenger ca. et hundredels sekund på å bearbeide hvert enkelt bilde. Hvis vi ser mer enn ett bilde om gangen, så vil det se ut som de blander seg sammen uten forstyrrelser. Det var dette, og kunnskap om hvordan de kunne utnytte det, som ga fagfeltet animasjon et oppsving.
De produserte en samling bilder som var litt forskjellige fra hverandre, og de viste dem for menneskeøyet i rask rekkefølge. Da ville det se ut som bildet var levende og i bevegelse. For å oppnå dette brukte oppfinnerne roterende objekter som snurret bildene foran øynene på oss. Noen av disse var mer kompliserte enn andre, men prinsippet var det samme.
Barn i dag bruker samme teknikk når de lager små bøker med tegninger som de blar raskt gjennom. Vi har sikkert knipset oss gjennom en slik og sett en gepard eller bil fare over sidene. Det er interessant å tenke på at slike leker også ble brukt av barn for nesten 200 år siden.