Gamle stjerner
Det er ikke lenge siden Pluto ble fratatt tittelen som den niende planeten i solsystemet vårt. Nå har en interessant vending i denne saken inntruffet, i og med at den samme forskeren som var viktig i nedgraderingen av Pluto, nå har foreslått en erstatning. Forslaget er en teoretisk planet som skal befinne seg rundt 30 millioner kilometer unna Sola, og som kan forklare noen av de mest spennende mysteriene i solsystemet vårt.
Inntil nylig har den mest utbredte oppfatningen vaert at Solas gravitasjonelle innflytelse slutter ved Kuiperbeltet – en ring av kometer og andre objekter som går i bane langt ute i solsystemet. Men Mike Brown, Plutos store fiende, har oppdaget flere avvik i dette beltet. Han så at seks objekter ble justert i sine bevegelser som om de skulle vaert påvirket av et fremmedlegeme. Dette førte ham til slutt mot teorien om Planet ni, en fjern planet som påvirker banene til objekter langt unna.
En gammel stjerne som er blitt analysert av australske forskere, kan ha blitt dannet for 13,7 milliarder år siden. Det gjør dette til den eldste stjernen i galaksen vår. Da universet var veldig ungt – bare noen hundre tusen år gammelt – hadde hydrogen begynt å hope seg sammen og varmes opp. Slike skyer av varm gass klumpet seg deretter sammen og dannet de første stjernene. Inni kjernen til disse (etter hvert) massive objektene ble nye grunnstoffer dannet: først helium og deretter tyngre grunnstoffer som karbon, magnesium og jern.
Jern produserer ikke energi i fusjonsreaksjoner, men bruker i stedet energi, i motsetning til de lettere grunnstoffene som kom før det. Inni en stjerne på rundt 60 ganger størrelsen til Sola for nesten 14 milliarder år siden vokste den metalliske jernkjernen seg større og større helt til den kollapset i en dramatisk implosjon. Men i motsetning til de enorme supernovaeksplosjonene vi er vant med i nyere tid hvor stjernen kaster alle sine grunnstoffer ut i verdensrommet, hadde denne tidlige hendelsen kun nok energi til å kaste ut de lettere grunnstoffene. Jern og de andre tyngre grunnstoffene ble slukt av et sort hull som ble dannet i kjølvannet av stjernens implosjon.
De lettere grunnstoffene samlet seg med tiden for å danne nye stjerner. Minst en av disse annengenerasjonsstjernene eksisterer den dag i dag, og skinner fortsatt, hele
13,7 milliarder år senere.
Kan en uoppdaget niende planet vaere grunnen til de bisarre uregelmessighetene i solsystemet vårt? Astronomer har oppdaget kosmiske relikvier som har brent i milliarder av år.