Jordas atmosfaere
Skyene utgjør bare 0,1 prosent av veien til himmels. Her er det som er over skyene …
Lufttrykket minker eksponentielt (med en fast prosent) jo høyere opp du kommer. Men temperaturen følger ikke dette jevne mønsteret; det faller og stiger vekselvis.
Bakken varmer det nederste laget i atmosfaeren, troposfaeren, så dette laget blir kaldere jo lenger opp du kommer. Etter hvert som luften blir kaldere, kondenserer vanndampen og faller som regn eller snø, så når du kommer til toppen av troposfaeren 8–12 km oppe, er luften nesten helt tørr. Dette er starten på stratosfaeren, der temperaturen begynner å stige igjen. Her er det store mengder ozonmolekyler som tar opp ultrafiolett stråling fra Sola.
Når ozonet tynnes ut, kommer du til mesosfaeren og temperaturen faller igjen, helt ned til -90 grader celsius. Alle stjerneskuddene du ser, er faktisk meteorer som brenner opp når de kommer inn i mesosfaeren.
Selv på høyder som vanligvis kalles verdensrommet, er det ikke noen markant overgang til atmosfaeren. Luften blir bare tynnere og tynnere. Den internasjonale romstasjonen (ISS) flyr faktisk gjennom laget over termosfaeren. Selv om hvert enkelt gassmolekyl er så langt fra hverandre at de kan fly i mange kilometer uten å treffe hverandre, så er det likevel nok atmosfaerisk dragsug til at ISS mister to kilometer høyde per måned. Det siste laget lengst ute er eksosfaeren, der atmosfaeren er så tynn at den til slutt er vakuum.