Utenomjordiske himler

Finn ut hvordan himmelen ser ut fra overflaten på fremmede verdener.

Jordas plassering i forhold til Sola er helt spesiell. Plassert i den beboelige sonen hvor Sola er i den riktige avstanden fra oss slik at det verken blir for varmt eller for kaldt, skjemmes vi bort med moderate temperaturer. Vi kan også nyte en fantastisk blå himmel, ettersom molekylene i atmosfaeren vår sprer mer blått lys enn andre farger.

Dersom du tar en tur til Venus eller Merkur, er situasjonen riktignok annerledes. I det første tilfellet er atmosfaeren ekstremt tykk, så det vil vaere vanskelig å se Sola (det samme gjelder Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun). Men basert på informasjon fra landingsfartøyer sendt dit av Sovjetunionen på 70- og 80-tallet, vet vi at himmelen er oransjerød. På Merkur, hvor det ikke finnes noen atmosfaere, skinner Sola i briljant og glovarmt hvitt.

Men vi er ikke den eneste planet med blå himmel. Vi tror at Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, og kanskje til og med dvergplaneten Pluto, har blå himmel. Men vi vet ikke dette helt sikkert fordi vi aldri har sett opp fra overflatene under atmosfaerene deres. På Mars er himmelen vanligvis rød, bortsett fra ved soloppgang og solnedgang da den er blå.

Avstanden fra Sola påvirker lengden på dagen på hver planet, og hvor lenge Sola står på himmelen. På Merkur, som roterer saktest av alle planetene på grunn av Solas sterke gravitasjonskraft, tar det 58 jorddøgn mellom hver soloppgang og solnedgang. I det andre ytterpunktet finner vi Jupiter som roterer raskest, og hvor det bare er fem timer i gjennomsnitt mellom soloppgang og solnedgang.

Himmelen vår er unik, og det ville føltes helt utenomjordisk å se opp på himmelen stående på en annen planet.