Fremmede kloder

Vi ser på noen av de underligste eksoplanetene som hittil er funnet.

IStar Trek reiste stjerneskipet Enterprise til nye planeter hver uke fra sekstitallet og framover, men før 1995 visste vi ikke om planeter rundt normale stjerner eksisterte. Så fant astronomene sin første varme Jupiter, 51 Pegasi B. Dette er en gasskjempe som vår egen Jupiter, men den kretser uhyre naer stjernen. Den oppdagelsen utløste et skred, og i dag kjenner vi til over 1800 bekreftede planeter av alle typer – store og små, varme og kalde, gass og is.

For å skille disse fremmede verdenene fra planetene i vårt eget solsystem, kaller astronomene dem ekstrasolare planeter eller bare eksoplaneter. Av alle disse planetene er ikke stort mer enn tjue blitt fotografert direkte, og da framstår de bare som lyspunkter på bildene. De andre oppdages på mange forskjellige måter, men de to vanligste kalles radialhastighetsmetoden og passasjemetoden. Den første baserer seg på at en planets gravitasjon trekker på stjernen den kretser rundt. Dermed ser det ut som om stjernen rugger fram og tilbake, ofte bare noen centimeter. Men dette er nok til at stjernens lys dopplerforskyves, og dermed kan vi måle bevegelsene. Svingningenes varighet gir oss data om eksoplanetens størrelse og avstand fra stjernen.

Passasjer skjer når en planet beveger seg foran stjernen. Teleskopene våre er ikke sterke nok til å skjelne silhuetten av planeten foran stjernen, men vi kan regisrere den ørlille reduksjonen i stjernens lysstyrke. Reduksjonens størrelse og hyppighet forteller oss hvor stor planeten er og hvor langt fra stjernen den befinner seg. Hvis astronomene kan se en passasje og måle radialhastigheten, kan de måle planetens masse og diameter, og ut fra dette kan de beregne om den er av stein, gass eller en kombinasjon av begge deler.

Eksoplaneter oppdages både med bakkebaserte teleskop og med romteleskop som planetsøkersatellitten Kepler. Med de nye satellittene som er under bygging, og med gigantiske bakketeleskop som er prosjektert, kan vi regne med å oppdage mange tusen nye planeter. Kanskje astronomene til og med kan finne en planet som er helt lik Jorda.