Norge kan ta mer makrellstørje

OSLO: Norge får fiske 383 tonn makrellstørje i 2023, som er en økning på 68 tonn fra 2022. Både småskala kystfartøy og notfartøy kan delta i fisket også i år.

Planen for det norske fiske etter makrellstørje er godkjent av den Internasjonale kommisjonen for forvaltning av atlantisk tunfisk (ICCAT).

– Makrellstørjen har de senere år vendt tilbake til norske farvann, og er nå kommet for å bli. Vi har i forhandlinger fått gjennomslag for økning i den norske kvoten i år, et kvotenivå som står fast frem til 2025. Dette gir økte muligheter til fangstaktivitet og verdiskaping, og gir forutsigbarhet for aktører som ønsker å delta i fisket etter makrellstørje, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjaeran.

Av den norske totalkvoten på 383 tonn, er det avsatt 15 tonn til bifangst, 10 tonn til merk- og slipp og rekreasjonsfiske og 18 tonn til et pilotprosjekt på levendelagring av makrellstørje.

Notfartøyene som skal delta i fisket får en fartøykvote på 30 tonn og et maksimalkvotetillegg på 15 tonn per fartøy, samlet gruppekvote er 300 tonn. Småskala kystfartøy får en samlet gruppekvote på 40 tonn, som er en økning på 22 tonn fra 2022. Inntil 25 fartøy får delta i denne gruppen i 2023, og vilkårene er at fartøyet er under 15 meter og fisker kystnaert med selektivt redskap.

– Gruppen for småskala kystfartøy får en forholdsmessig større økning sammenlignet med gruppen for notfartøy. Dette er fordi gruppen for småskala kystfartøy har vist god aktivitet i fjor, og vist at makrellstørje kan fiskes med stang, sier Skjaeran.

Norge fikk under årsmøtet i ICCAT i november 2022 gjennomslag for sitt forslag om å gjennomføre et pilotprosjekt for levendelagring av makrellstørje. Pilotprosjektet har som mål å gi oss nyttig informasjon og danne grunnlag for et fremtidig regelverk om levendelagring. Formålet med levendelagring er å tilrettelegge for muligheten til å spre råstoff til markedet over tid, og å forbedre og bevare den gode kvaliteten på makrellstørjen.

Det vil i likhet med tidligere år tilrettelegges for rekreasjonsfiske, med formål om å merke makrellstørjen før den slippes tilbake i sjøen.

– Merk- og slipp og rekreasjonsfisket bidrar til å kartlegge utbredelsen av makrellstørje i norske og internasjonale farvann. Dette har gitt oss verdifull informasjon over flere år, og vi håper at aktiviteten vil fortsette og bidra til ytterligere informasjon og observasjoner om makrellstørjen også i år, sier Skjaeran.

Makrellstørje (snl.no)

er den største av artene i makrellfamilien, og kan bli opptil 4,5 meter lang. Den er en rask svømmer, og det er målt svømmehastighet på 66 kilometer i timen. Den blir ofte kalt tunfisk eller blåfinnet tunfisk. Hardt fiske har ført til at bestandene har vaert overbeskattet. Makrellstørja gyter ikke i norske farvann, men den er ikke uvanlig å se langs norskekysten fra juli til september. De ulike arter tunfisk har til all tid vaert sterkt ettertraktet og hardt beskattet. Det samme gjelder i Norge. Tidligere ble det om sommeren fisket aktivt etter makrellstørje utenfor kysten av Vestlandet, periodevis helt opp til Vestfjorden. De årlige fangstene kunne variere fra 1000 til 15 000 tonn i perioden 1950–1960. Forekomstene av størje ved norskekysten er nå mye mindre, og fisket ble stoppet i flere år.

VAR EVENTYRLIG: Dette bildet er tatt 21. august 1954, og viser fangsten som ligger på rekke og rad utenfor Tromsø Fryseri. De store fiskene ble tatt med snurpenot, og fisket var best nordpå.