Bruk sommerferien på lesing
Tall Nasjonalbiblioteket har samlet inn fra landets folkebibliotek for 2023, viser at fjoråret hadde det høyeste besøkstallet noen gang registrert.
I barndommen drømte jeg meg bort i Hundremeterskogen, ble frydet av barna på Saltkråkan og slukte alle bøkene om detektiv Nancy Drew. Jeg snakket hull i hodet på bibliotekaren og elsket følelsen og lukten av bøker. Det er en følelse jeg har med meg, den dag i dag.
Jeg øver meg stadig på å fortsette å lese bøker. Hver gang gjenoppstår gleden. Jeg drømmer meg bort, laerer noe nytt, og får inspirasjon til videre tankearbeid.
Dette er noe jeg prøver å bringe videre til barna mine. Lesing er en viktig investering i barna våre, og fremtiden deres. Jeg ble overrasket da jeg hørte hvor mye det faktisk betyr at vi leser høyt for barn. Og ikke minst hva konsekvensene av å ikke lese for barna kan vaere.
Barn som har mange barnebøker hjemme og som blir lest for, fra de er to år, har nesten dobbelt så stort ordforråd når de starter på skolen, sammenlignet med de som har få bøker hjemme og som først blir lest for når de har fylt fire. Samtidig vet vi at jo større betydning bøker har i barns liv fra de er små, jo mer forberedt er de til å laere å lese når de starter på skolen
Da er det ganske tankevekkende at faerre foreldre nå enn før leser for barna sine. I 2017 leste 93 prosent for barna sine. I fjor var tallet 75 prosent. En ganske kraftig nedgang.
Forskning viser faktisk at man risikerer at lesekompetansen settes tilbake med hele tre måneder hvis du ikke leser i sommerferien. Med andre ord; viss man ikke leser i sommerferien kan lesekompetansen etter ferien vaere på nivå med det den var ved påske. Samtidig vet vi at lesing er svaert viktig for å mestre andre fag i skolen.
Mine barn er vokst opp med både TV og ipad. De har «full» tilgang til Youtubefilmer av varierende kvalitet, hvor vannsklier, klinkekulebaner og Spiderman går om hverandre. Det kan vaere greit innimellom, men foreldre bør ha kontroll. Men jeg prøver å finne tid til de fine lesestundene. De trenger ikke å vaere så lange alltid.
Men det er noe fint ved å ha fireåringen i armkroken og bla i en bok sammen, og undre seg over det en leser og ser, heller enn å rydde kjøkkenet mens hun ser på ipad. Middagsrester og tallerkener løper jo uansett ikke av gårde, de kan vente.
Jeg tror ikke jeg er den eneste som trenger en påminnelse om å la middagen stå og mobilen ligge og sette meg ned med en god bok med barna mine. Både fordi det er en fin opplevelse, men også fordi vi nå vet mer om hvor viktig det er.
Så bruk sommeren på å børste støv av gamle bøker, les en avis eller ta en tur på biblioteket. Lesing er viktig. Det åpner dørene for all videre laering og gjør at du kan delta aktivt i samfunnet.
Gøy er det også.
Margret Hagerup, Utdanningspolitisk talsperson for Høyre
– Folk låner mer i stedet for å kjøpe. Bibliotekene er gratis, et sted å vaere, et sted å laere og et møtested for alle uansett alder og etnisitet, sier Reidun Høiland, konstituert bibliotekansvarlig i Farsund.
Bibliotekaren i Farsund synes det er flott å høre at besøkstallene øker.
Ifølge Folkebibliotek Undersøkelsen for 2023 har biblioteket i Farsund lånt ut 23.615 bøker gjennom året, mens nabokommunen Lyngdal lånte ut 41.394 bøker. Høiland forteller at Lyngdal har et Meråpent bibliotek, som betyr at de er åpent etter ordinaer stengetid hver dag, også i helgene.
– Da kan folk komme og gå når de har anledning, uavhengig av åpningstid. Det planlegges her hos oss også, sier Høiland og tilføyer:
– Ellers har Lyngdal flere helårsturister og blitt en storkommune. Men, de er bedre enn oss på arrangementer og sikkert bedre på sosiale medier. Vi må bare stå på!
Gir mye livsglede
Miriam Danielsen Taye, avdelingsleder for Lyngdal bibliotek og innbyggertorg, er enig med Høiland. Hun tror Meråpent-tjenesten utgjør en stor del av forskjellen i utlån på kommunene.
– I tillegg har Lyngdal hovedbibliotek en sentral beliggenhet. Jeg er svaert godt fornøyd med utlånet på alle de tre avdelingene våre, sier hun.
Undersøkelsen la frem at det er barn og unge som er den største brukeren av biblioteket. Danielsen Taye mener dette er positivt, og det er viktig å ha gode leseferdigheter.
– Vi trenger å kunne lese for å orientere oss i livet og i samfunnet. Lesing kan hjelpe barn, og voksne å håndtere store og vanskelige følelser og temaer. Det laerer oss empati, det utvider horisontene og forståelsen vår. I tillegg kan lesing gi utrolig mye livsglede. Noe av det beste som finnes er når man finner «den rette» boken og kan drømme seg bort i den, sier Danielsen Taye.
Avdelingslederen sier at arrangementene har vaert populaere i Lyngdal.
– Vi forsøker å ha et variert arrangementstilbud og vi jobber kontinuerlig med å forbedre tilbudet både til barn, ungdom og voksne, og de ansatte legger ned mye tid i å gjennomføre gode arrangementer. Jevnt over har vi hatt godt besøk og fornøyde besøkende, sier Danielsen Taye, og legger vekt på at høsten vil by på mye spennende arrangementer.
Åpent, nøytralt og gratis
I Lyngdal er det ikke blitt stor endring i antall brukere gjennom årene, men Danielsen Taye håper folk blir mer og mer oppmerksomme på at biblioteket er et åpent og nøytralt sted der alle er velkomne og tjenestene er gratis.
Hun tror ansvaret for å øke leselyst ikke bare ligger på bibliotekarene, men vil også oppfordre foreldre til å lese for barna sine fra de er bittesmå.
– Ingenting er så fint som å ha en lesestund med barna på fanget eller i armkroken, og det legger et utrolig viktig grunnlag for leseferdigheter og leseglede når barna blir større.
Leser mest i Lister
Blant Lister-kommunene var det Haegebostad som hadde flest leste bøker per innbygger.
På landsbasis lå det på 2,3 mens Haegebostad leste hele 8,2 bøker per innbygger.
Bibliotekleder i Haegebostad, Anne Turid Nøkland, synes det er veldig gøy. Hun tror mye av grunnen til det høye utlånet er at de er et kombinasjonsbibliotek med grunnskolen. Elevene besøker regelmessig biblioteket og får bøker presentert og kan låne de med seg hjem.
Selv om besøkstallene på landsbasis har økt siste årene, sier Nøkland at det er annerledes for Haegebostad.
– Besøkstallet har økt litt hvert år de siste årene etter koronatiden. Vi øker sakte men sikkert, men vi er ennå ikke helt tilbake til 2019-tallene, sier hun.