Mistet jobben, saksøkte staten og tapte
Den lokale kvinnen gikk til sak mot staten etter at hun ble oppsagt fra jobben. Hun tapte og må i tillegg betale nesten 100.000 kroner i saksomkostninger.
Statsansatteloven stod i sentrum da en Lister-kvinne nylig stevnet staten ved barne- og familiedepartementet for retten etter at hun ble oppsagt fra jobben ved en lokal barnevernsinstitusjon
Kvinnen hadde vaert ansatt i en årrekke. Hun har vaert mye sykmeldt - helt eller delvis, med varierende sykemeldingsgrad i årene etter at hun fikk en yrkesskade.
Det er gjort diverse tilretteleggingstiltak med mål om at kvinnen kunne komme tilbake til jobb. Dette har ikke lykkes.
Ble sagt opp
I mars i fjor fikk hun et forhåndsvarsel om oppsigelse på grunn av sykdom, og i september vedtok Bufetat region sørs ansettelsesråd å si henne opp i medhold av statsansatteloven § 20 første ledd bokstav a: «En ansatt kan sies opp når vedkommende ikke er i stand til å gjenoppta arbeidet på grunn av sykdom».
Det ble argumentert med at kvinnen har hatt et langvarig og omfattende sykefravaer, og at det ikke er sannsynliggjort at hun vil kunne gjeninntre i sin opprinnelige stilling innen rimelig tid til tross for omfattende tilretteleggingsforsøk. Det skal også ha vaert gjort forsøk på omplassering, og vurdert om det finnes et annet passende arbeid for henne. Begge deler uten hell.
De ansattes representanter i ansettelsesrådet var uenig med arbeidsgivers vedtak.
Kvinnen klaget på vedtaket. Klagen ble behandlet i ansettelsesrådets i Bufetat Region Sør i november i fjor. De fant ikke grunn til å omgjøre vedtaket, og sendte klagen videre til klagerådet i Bufetat.
Tre mot to stemmer
Klagerådet i Bufetat behandlet klagen i mai i år, og vedtok med tre mot to stemmer å opprettholde ansettelsesrådet i Bufeetat region sørs vedtak.
– Tilretteleggingen i form av redusert stilling, har vaert gjennomført over flere år og utover det som er normalt i staten, uten at det er godtgjort ved legeerklaering eller leges uttalelse at klager innen rimelig tid vil kunne gjeninntre fullt i sin stilling. I klagers skriftlige innlegg til klagerådet datert 4. mai, opplyses det om at NAV, fastlege (ny og gammel) og klager selv konkluderer med at hun vil kunne gjeninntre i sin stilling. Til tross for dette er det heller ikke for Klagerådet fremlagt noen dokumentasjon som sannsynliggjør at klager vil kunne gjeninntre fullt i sin stilling innen rimelig tid. Etter flertallets syn fremstår det som klart at arbeidsgiver i stor utstrekning har imøtekommet klager på hennes behov og ønsker i forbindelse med tilretteleggingen, og at arbeidsgiver således har oppfylt sin tilretteleggingsplikt, heter det blant annet fra klagerådet.
Klagerådets mindretall, representert ved ansattrepresentantene, hadde følgende protokolltilførsel:
«Arbeidstakerrepresentantene er ikke enig i flertallets konklusjon og vil ikke opprettholde oppsigelsen. Begrunnelsen er at arbeidstakeren det gjelder er tilbake i jobb og har sagt at hun vil øke til full stilling. Videre finner vi at saksbehandlingen i regionen ikke har vaert god nok. Arbeidstakeren burde fått prøve ut stilling i fosterhjemtjenesten som arbeidstaker har søkt om. Arbeidstaker har så vidt vi kan forstå tilstrekkelig faglige kvalifikasjoner sammenlignet med det øvrige personalet i fosterhjemstjenestene rundt om i etaten. Det er derfor helt klart en annen passende stilling slik vi har vurdert det.»
Stevnet for retten
I juli i år stevnet kvinen staten for Agder tingrett. Kravene hennes var dom for at oppsigelsesvedtaket fra mai er ugyldig, oppreisningserstatning og dekning av sakskostnader.
Hun mente vedtaket er basert på et uriktig faktum, har rettsanvendelsesfeil, og saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for resultatet. Hun mente også at hun kunne gjeninntre i stillingen innen rimelig tid. Fra juni 2023 og frem til hovedforhandlingen økte kvinnen opp til å arbeide cirka 60 prosent av sin stilling.
Staten på sin side krevde i sitt svar seg frifunnet og tilkjent sakskostnader.
Hovedforhandling ble avholdt 4. og 5. desember i år. Retten ble etter partenes ønske og samtykke satt uten meddommere. Partene møtte med sine prosessfullmektiger.
Saksøkers advokat var Tor Sverre Fuglestein, mens Staten ved barne- og familiedepartementet var representert av Advokat Kirsten Berger ved advokatfullmektig Jon-christian Rynning. Dommer i saken var dommerfullmektig Camilla Hagen Egeland.
Konklusjon
Agder tingrett konkluderte med at Klagerådet Bufeetat korrekt har lagt til grunn at saksøker på vedtakstidspunktet ikke kunne gjeninntre i stillingen sin fullt ut innen rimelig tid.
Videre fant retten at Klagerådet Bufeetat korrekt har lagt til grunn at saksøkers arbeidsgiver på vedtakstidspunktet hadde oppfylt sin tilretteleggingsplikt.
Klagerådet Bufeetat har ifølge retten videre korrekt lagt til grunn at arbeidsgiver hadde oppfylt sin plikt til om mulig å tilby saksøker annet passende arbeid i virksomheten.
Ifølge retten foreligger det ikke noen saksbehandlingsfeil.
– Klagerådet Bufeetats vedtak av 05.05.2023 som stadfestet vedtak om å si opp arbeidstakeren er gyldig og Staten v/barne – og familiedepartementet skal følgelig frifinnes, heter det i dommen.
Må betale
Staten vant saken fullt ut og har dermed som hovedregel krav på full erstatning for sine sakskostnader av motparten.
Retten mente ikke det var noen tungtveiende grunner for å frita saksøker fra sakskostnadsansvar. Retten viste til at saken tidligere hadde vaert prøvd i ansettelsesrådet i Bufeetat region sør og deretter i Klagerådet Bufeetat, og at saksøker hadde fått en grundig vurdering av saken før saken kom til domstolen.
Advokatfullmektig Rynning har fremlagt en sakskostnadsoppgave på totalt 96.508 kroner for utgifter til salaer og reiseutgifter/ opphold. Saksøker hadde ikke merknader til sakskostnadsoppgaven.
Kvinnen ble dømt til å betale denne summen innen to uker fra dommen forkynnes.