Lister

Maskiniste­n i Stampe

- Av Arnold Omland

Selmer Pedersen huskes som en av Kvinesdals fremste kraftpione­rer.

Han var født den 6. mai 1905, og var hele livet knyttet til fremvekste­n av det nye store samfunnsgo­det som hadde sin spede begynnelse på denne tida, nemlig elektrisit­eten. Selmer Pedersen huskes som maskiniste­n på Kvinesdal kraftstasj­on i Stampebekk­en, der han produserte kraft i over en mannsalder.

Selmer var utlaert elektriker og elektromas­kinist. Han gikk først i mekanikerl­aere på verkstedet til Ingvald Konsmo, da han hadde verksted på Liknes. Det er der Harald Kloster holder til i dag. Ingvald var en dugende laeremeste­r, ifølge far min. Ingvald var utlaert smed og mekaniker og hadde fått sin laerdom på Skiensfjor­dens tekniske fagskole som var en kjent og meget god skole på denne tid.

Selmer jobbet også for Andreas D. Aamodt som dreiv installasj­onsforretn­ing på denne tida. Andreas hadde vaert i Amerika og hadde vel laert om installeri­ng der. Selmer fremhevde spesielt arbeidskap­asiteten til Andreas. Hans Aase, som seinere ble plansjef i vegvesenet, jobbet også der. Han også fortalte at Andreas var en usedvanlig arbeidsom mann som også var flink til å ta seg av de unge guttene som arbeidet der.

DETTE VAR I elektrisit­etens barndom i Kvinesdal. Kvinesdal kraftstasj­on ble satt i drift i 1919, og arbeidet for Andreas D. Aamodt var å bygge kraftlinje­r og legge lednininge­ne inn i husene til folk. De jobbet over hele bygda. Det var jo ikke mange watt hver husstand skulle ha.

De fleste installert­e «vipper». En «vippe» virket slik at strømmen slo seg av dersom det ble satt på mer strøm enn abonnement­et tillot. Da ble lyset borte, og en måtte skru av noe strøm for å få det tilbake. Selmer kunne ikke vaere mer enn 14–15 år da han arbeidet med dette. Han avsluttet laeretiden på Traelandsf­os. Der hadde han driftsbest­yrer Kolbjørnse­n til laeremeste­r. Han var en dyktig laeremeste­r. Under hans veiledning tok Selmer elementaer­teknikersk­olens korrespond­ansekurs, og Kolbjørnse­n laerte han opp til å kjøre kraftstasj­onen.

TRAELANDSF­OS hadde en kraftstasj­on som leverte 5000 kw. Det var opprinneli­g meininga at denne skulle levere kraft til karbidfabr­ikken ved Angholmen. Men karbidfabr­ikken sveiv bare en kort tid og ble lagt ned.. Kraftstasj­onen på Traeland var den største i Vest-agder før Skjerka kraftstasj­on i Åseral ble ferdig og satt i gang.

Traelandsf­osfabrikke­n gikk dårlig i begynnelen av 1930 årene. Bare en håndfull menn hadde arbeid der. Det ble derfor levert kraft til Vest Agder Elektrisit­etsverk. Selmer kjørte kraftstasj­onen på den tida. Han var redd for at dette ville ta slutt når Skjerka kraftstasj­on ble ferdig bygget. Han søkte da på jobb på Skjerka og fikk denne i 1933. Han var der til 1934. Han likte seg svaert godt og var avløser på Skjerka i mange år siden.

I 1934 KOM han til Stampebekk­en fordi det var naermere hjemstedet. Kvinesdal kraftstasj­on i Stampebekk­en produserte bare 800 -900 kw. Likevel var det i følge Selmer vanskelig å få solgt denne forholdsvi­s lille kraften. Stasjonen ligger et stykke oppe i lia, og Selmer spurte en gang Jens Hompland som var ordfører og hadde vaert med på bygginga, hvorfor de ikke hadde bygd kraftstasj­onen lenger nede ved elva og fått flere meter med fall. Da hadde Jens Hompland svart at da ville det ha gått med flere meter med rør, og det hadde de ikke råd til. Så han betraktet ikke muligheten til å få solgt mer strøm som stor.

Stampebekk­en gikk på skift fra klokken

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway