Maskinisten i Stampe

Selmer Pedersen huskes som en av Kvinesdals fremste kraftpionerer.

Han var født den 6. mai 1905, og var hele livet knyttet til fremveksten av det nye store samfunnsgodet som hadde sin spede begynnelse på denne tida, nemlig elektrisiteten. Selmer Pedersen huskes som maskinisten på Kvinesdal kraftstasjon i Stampebekken, der han produserte kraft i over en mannsalder.

Selmer var utlaert elektriker og elektromaskinist. Han gikk først i mekanikerlaere på verkstedet til Ingvald Konsmo, da han hadde verksted på Liknes. Det er der Harald Kloster holder til i dag. Ingvald var en dugende laeremester, ifølge far min. Ingvald var utlaert smed og mekaniker og hadde fått sin laerdom på Skiensfjordens tekniske fagskole som var en kjent og meget god skole på denne tid.

Selmer jobbet også for Andreas D. Aamodt som dreiv installasjonsforretning på denne tida. Andreas hadde vaert i Amerika og hadde vel laert om installering der. Selmer fremhevde spesielt arbeidskapasiteten til Andreas. Hans Aase, som seinere ble plansjef i vegvesenet, jobbet også der. Han også fortalte at Andreas var en usedvanlig arbeidsom mann som også var flink til å ta seg av de unge guttene som arbeidet der.

DETTE VAR I elektrisitetens barndom i Kvinesdal. Kvinesdal kraftstasjon ble satt i drift i 1919, og arbeidet for Andreas D. Aamodt var å bygge kraftlinjer og legge ledniningene inn i husene til folk. De jobbet over hele bygda. Det var jo ikke mange watt hver husstand skulle ha.

De fleste installerte «vipper». En «vippe» virket slik at strømmen slo seg av dersom det ble satt på mer strøm enn abonnementet tillot. Da ble lyset borte, og en måtte skru av noe strøm for å få det tilbake. Selmer kunne ikke vaere mer enn 14–15 år da han arbeidet med dette. Han avsluttet laeretiden på Traelandsfos. Der hadde han driftsbestyrer Kolbjørnsen til laeremester. Han var en dyktig laeremester. Under hans veiledning tok Selmer elementaerteknikerskolens korrespondansekurs, og Kolbjørnsen laerte han opp til å kjøre kraftstasjonen.

TRAELANDSFOS hadde en kraftstasjon som leverte 5000 kw. Det var opprinnelig meininga at denne skulle levere kraft til karbidfabrikken ved Angholmen. Men karbidfabrikken sveiv bare en kort tid og ble lagt ned.. Kraftstasjonen på Traeland var den største i Vest-agder før Skjerka kraftstasjon i Åseral ble ferdig og satt i gang.

Traelandsfosfabrikken gikk dårlig i begynnelen av 1930 årene. Bare en håndfull menn hadde arbeid der. Det ble derfor levert kraft til Vest Agder Elektrisitetsverk. Selmer kjørte kraftstasjonen på den tida. Han var redd for at dette ville ta slutt når Skjerka kraftstasjon ble ferdig bygget. Han søkte da på jobb på Skjerka og fikk denne i 1933. Han var der til 1934. Han likte seg svaert godt og var avløser på Skjerka i mange år siden.

I 1934 KOM han til Stampebekken fordi det var naermere hjemstedet. Kvinesdal kraftstasjon i Stampebekken produserte bare 800 -900 kw. Likevel var det i følge Selmer vanskelig å få solgt denne forholdsvis lille kraften. Stasjonen ligger et stykke oppe i lia, og Selmer spurte en gang Jens Hompland som var ordfører og hadde vaert med på bygginga, hvorfor de ikke hadde bygd kraftstasjonen lenger nede ved elva og fått flere meter med fall. Da hadde Jens Hompland svart at da ville det ha gått med flere meter med rør, og det hadde de ikke råd til. Så han betraktet ikke muligheten til å få solgt mer strøm som stor.

Stampebekken gikk på skift fra klokken