Oppgraderte funkishus
Funkishuset falt i smak, men den kompliserte planløsningen passet ikke. Kjøperne tok grep og oppdaterte 50-tallshuset til en god og moderne bolig.
Huset til Marte Kjølberg Thommesen, ektemannen Ole Thomas Thommesen og deres to barn ble tegnet i en tid da vi brukte boligene annerledes: Da rommene var mange og små, og bundet sammen av ganger og korridorer med dører vi lukket.
– Det var vanskelig å se potensialet på visning, innrømmer Marte.
Arkitekthjelp
De fikk hjelp av familievenn og arkitekt Børge Normann Anfinsen i Pir II arkitekter til å se mulighetene i eneboligen fra 1957. At kjøkkenet kunne flyttes ut mot gaten, badet kunne forstørres og hovedsoverommet kunne flyttes opp. «Furtebua», som Marte kaller det separate rommet som kun hadde inngang fra terrassen, kunne bindes sammen med resten av huset og bli gjestesoverom. Og fargene kunne så klart endres. Veggene på kjøkkenet er nå rosalilla, i stuen er de mosegrønne og står i kontrast til den knallrøde sofaen. Også soverommene har fått grønnfarge.
– Vi hadde en bok med fargepaletter fra 50- og 60-tallet til inspirasjon, og så foreslo Børge disse, forteller Marte.
Da de flyttet inn i 2010, var det et relativt sprekt fargevalg. De flyttet fra en leilighet med bare hvite vegger, med noen innslag av brunt og grått.
– Vi fikk litt nok av det. Men jeg hadde kanskje ikke sett for meg at det skulle bli så heftig, sier hun og ler.
– Den lillafargen trodde jeg vi kom til å male over ganske fort. Men nei, vi blir ikke lei, sier hun.
Falt for det ytre
Selv om de endret det meste innvendig, forble fasaden i hovedsak lik. Huset ble i sin tid tegnet av arkitektene Heiberg & Sandvik. Et godt eksempel på norsk senfunksjonalisme, forteller arkitekt Anfinsen.
– Det skulle ikke vaere noe jåleri, alt skulle vaere rasjonelt, uten utsmykninger. På dette huset ser du det blant annet på de rene flatene, takformen og de horisontale vindusbåndene. Vinduene er ikke bare hull i en veggflate, de går fra vegg til vegg, sier han.
Noen av vinduene hadde riktignok blitt skiftet ut med 80-tallsvinduer med overflate av plast. De ble nå byttet til vinduer som passet bedre til husets opprinnelige uttrykk. Veggene ble isolert, og det måtte dreneres. I den forbindelse måtte de ta opp steinhellene på terrassen, som er plassert mellom husets to hovedseksjoner, foran stuen. Den nye terrassen er laget av treplanker i stedet for stein. Med vegger på tre kanter, alle med store glassflater, gir terrassen en atriumsfølelse som Marte setter høyt. Fasaden består av mørkebrunt tre og hvit mur.
– Jeg falt veldig for det ytre. Jeg liker veldig godt funkis, men ikke at det blir for stramt, sier hun.