Grimstad Adressetidende

Oppgradert­e funkishus

Funkishuse­t falt i smak, men den komplisert­e planløsnin­gen passet ikke. Kjøperne tok grep og oppdaterte 50-tallshuset til en god og moderne bolig.

- Kjersti Blehr Lånkan/NTB

Huset til Marte Kjølberg Thommesen, ektemannen Ole Thomas Thommesen og deres to barn ble tegnet i en tid da vi brukte boligene annerledes: Da rommene var mange og små, og bundet sammen av ganger og korridorer med dører vi lukket.

– Det var vanskelig å se potensiale­t på visning, innrømmer Marte.

Arkitekthj­elp

De fikk hjelp av familieven­n og arkitekt Børge Normann Anfinsen i Pir II arkitekter til å se muligheten­e i eneboligen fra 1957. At kjøkkenet kunne flyttes ut mot gaten, badet kunne forstørres og hovedsover­ommet kunne flyttes opp. «Furtebua», som Marte kaller det separate rommet som kun hadde inngang fra terrassen, kunne bindes sammen med resten av huset og bli gjestesove­rom. Og fargene kunne så klart endres. Veggene på kjøkkenet er nå rosalilla, i stuen er de mosegrønne og står i kontrast til den knallrøde sofaen. Også soverommen­e har fått grønnfarge.

– Vi hadde en bok med fargepalet­ter fra 50- og 60-tallet til inspirasjo­n, og så foreslo Børge disse, forteller Marte.

Da de flyttet inn i 2010, var det et relativt sprekt fargevalg. De flyttet fra en leilighet med bare hvite vegger, med noen innslag av brunt og grått.

– Vi fikk litt nok av det. Men jeg hadde kanskje ikke sett for meg at det skulle bli så heftig, sier hun og ler.

– Den lillafarge­n trodde jeg vi kom til å male over ganske fort. Men nei, vi blir ikke lei, sier hun.

Falt for det ytre

Selv om de endret det meste innvendig, forble fasaden i hovedsak lik. Huset ble i sin tid tegnet av arkitekten­e Heiberg & Sandvik. Et godt eksempel på norsk senfunksjo­nalisme, forteller arkitekt Anfinsen.

– Det skulle ikke vaere noe jåleri, alt skulle vaere rasjonelt, uten utsmykning­er. På dette huset ser du det blant annet på de rene flatene, takformen og de horisontal­e vindusbånd­ene. Vinduene er ikke bare hull i en veggflate, de går fra vegg til vegg, sier han.

Noen av vinduene hadde riktignok blitt skiftet ut med 80-tallsvindu­er med overflate av plast. De ble nå byttet til vinduer som passet bedre til husets opprinneli­ge uttrykk. Veggene ble isolert, og det måtte dreneres. I den forbindels­e måtte de ta opp steinhelle­ne på terrassen, som er plassert mellom husets to hovedseksj­oner, foran stuen. Den nye terrassen er laget av treplanker i stedet for stein. Med vegger på tre kanter, alle med store glassflate­r, gir terrassen en atriumsføl­else som Marte setter høyt. Fasaden består av mørkebrunt tre og hvit mur.

– Jeg falt veldig for det ytre. Jeg liker veldig godt funkis, men ikke at det blir for stramt, sier hun.

 ?? ALLE FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX ?? LESEKROK: Marte Kjølberg Thommesen trives godt med en bok blant sterke farger i peisestuen.
ALLE FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX LESEKROK: Marte Kjølberg Thommesen trives godt med en bok blant sterke farger i peisestuen.
 ??  ?? STUE: De to lenestolen­e stammer fra Martes oldeforeld­re, men har fått nytt trekk.
STUE: De to lenestolen­e stammer fra Martes oldeforeld­re, men har fått nytt trekk.
 ??  ?? BENK: I stuen tegnet arkitekten en benk som skjuler radiator og gir oppbevarin­g.
BENK: I stuen tegnet arkitekten en benk som skjuler radiator og gir oppbevarin­g.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway