Fredsfyrsten Carl Ivar og eiketrer til besver

Mi, Johannes og e, har nådd en alder da de faste, nødvendige gjøremåla tar mesteparten av daen, så det er grenser å mi får me oss av andre ting. Mi lar stort sett verden gå sin skjeive gang, men kan ikkje unngå å få med litt fra både naere og fjerne hendinger. For Johannes slår på radioen om morraen etter at han har vaert på hastig tur med blaera.

Mi hører at Framskrittspartiet er fornaerma siden andre på Stortinget ikkje vil ha Carl Ivar inn i Nobelkomiteen. Johannes forstår valget til FRP, for det ville jo vere gildt å få inn en mann uden politiske skylapper. Han kunne jo bere videre arven etter Kåre Kristiansen, som au var en vidsynt kristen.

Komiteen skal jo ikkje blande politikk med fredsarbeid. Derfor hadde nok Carl Ivar, om han hadde vaert medlem den gangen, gått imod fredsprisen til Mandela, som jo sa til vår statsminister Gro en gang, at Fidel Castro og hans soldater var de viktigste for å bli kvitt apartaide i sørlige Afrika. Carl Ivar ville nok satt ner foden med sitt vidsyn.

Det er jo heller ikkje rart at Stortingsfolket, siden Nobel ba de pege ud medlemmer til komiteen, tror at det er blant sine egne pinsjonerte politikkere det skal velges. For der er jo ikkje så mange mennesker i det herre landet som kan måle seg med nivået og kunnskapene til de som sidder på Løvebakken. Det herre sjønte ikkje kineserne.

Apropos Løvebakken, var det ikkje rørende å høre og lese Martin Kolberg i Ap partiet forklare åffer det var gått så dårlig i valget. Partiet har visst mista retningen og fodfeste på gølvet, og prata for lide sager og innhold under valgkampen. Det var vel derfor Kolberg og de andre brukte tida til å skjelle ud Listhaug for sine rett fram ord om innvandring. Politikkerne er vant med tåkeprat, og mange blei forvirra.

Og selvsagt føller mi med i Adressa. Det er jo som Johannes sier: En lørdag formiddag uden lokalavisa er som en nattverd uden rødvin. Mi leste om Fuhr park at teknisk udvalg ville la de rive de flotte, gamle eiketrerne. Ikkje rart, for det skal jo vere en park, og da er det jo grenser for hva som kan bli stående! Og Kusesmitt går vel konkurs om de ikkje får satt opp ei blokk til mod fjellet. Det er gildt at folkevalgte og burokraterne bruger tid og møder i måneder på sånne sager, selv om alle vett å det ender med.

Derfor var det jo au fint at de brukte hundrede av millioner og svere udgreiinger på å finne ud hvilket jagerfly mi skulle ha, selv om alle visste at det ville bli det amerikanske. Som det alltid har blitt. Det er jo det mi kaller et levende demokrati!

Apropos Amerika, det var gildt å se at sirkusdirektøren i det Hvide Hus var i Kina for å lere å bygge mur. Han hadde hørt at meksikanerne ikkje var kommet over der. Og nå skal han ordne opp med Kim Fjong i Nord-Korea. Mi kan sove trygt om natta!

Så har mi fått bibliotek-ved Oddensentret, etter årtier med diskusjoner og økt politikerforakt. Johannes og e gratulerer!

God helg!