– Dette er verdens beste dag
24 år gamle Halvard Sveine har vært opptatt av tog siden han barn. Søndag fikk han være med da Setesdalsbanen nok en gang kjørte fra Grovane til Røyknes.
–Dette er verdens beste dag, sier Halvard Sveine til Fædrelandsvennen. Det var i fjor at Sveine fikk høre om Setesdalsbanen for første gang. Tidligere har han lest mye om Urskog-hølandsbanen og vært ivrig på å besøke Norsk jernbanemuseum som holder til i hjembyen hans.
– Jeg er svært interessert i alt som har med tog å gjøre, men liker spesielt de gamle, forteller han.
Sveine lager modeller av gamle tog, og da han oppdaget Setesdalsbanen begynte han å modellere deres tog også.
Søndag tok han turen hele veien ned fra Hamar, selv om han skulle på jobb tidlig mandag morgen.
– Jeg bestilte en plass på togturen litt spontant og kjørte ned lørdag, sier han og legger til:
– Åpningstidene på verkstedet fant jeg på nettet. De åpnet klokka sju på morgenen, så jeg møtte opp der klokka åtte.
På verkstedet møtte han Kjartan Kvernsveen. Kvernsveen lot ham bli med på de ulike oppgavene man må gjøre på damptoget.
GØY AT FOLK ER INTERESSERT
Kjartan Kvernsveen har jobbet med tog siden 1987. Han er fra Drammen, men dette er hans fjerde år som frivillig på Setesdalsbanen. På det 45 minutter lange stoppet ved Røyknes tar han seg tid til å prate med
Fædrelandsvennen.
– Det er gøy at han er så interessert, sier han om Sveine fra Hamar.
Fyrbøteren forteller at det ikke er like mange som er interessert i togdrift lenger, men skryter av det lille miljøet de har ved Setesdalsbanen.
– Vi er en fin gjeng her som alle har en litt sær interesse, ler han.
Kvernsveen tok Sveine under vingene sine og lot ham få gjøre ulike oppgaver.
Kvernsveen er fornøyd med å arbeide på Setesdalsbanen. – Det er også fint å kunne være på et sted med flere avganger om dagen, sier han.
DRØMMEJOBBEN
Togentusiasten Sveine forteller ivrig om opplevelsene han har fått etter en dag på Setesdalsbanen.
– Jeg har vært med og jobbet litt frivillig på ulike tog tidligere, men dette er første gang jeg er med på damptog, sier han ivrig.
Sveine forteller om store fremtidsplaner etter å ha fått masse inspirasjon søndag ettermiddag.
– Jeg håper å kunne gjøre mer av dette. Det er dette jeg vil jobbe med, sier Sveine, før Kvernsveen skyter inn:
– Hvis du er interessert, trenger vi alltid folk, så du er hjertelig velkommen til å lære mer.
FRA TYSKLAND TIL NORGE
Ena annen person som bruker mye tid på Setesdalsbanen er Laura Munzel. I 2016
tok hun turen fra Tysklands hovedstad til Sørlandet på grunn av kjærligheten. Nå er hun på sin syvende sesong ved Setesdalsbanen. Hun var først fast ansatt i tre år og har nå vært frivillig i fire.
– Hvordan havnet du her på Setesdalsbanen?
– Jeg trengte en sommerjobb, så jeg søkte på en stilling her i 2017, svarer Munzel.
Før hun fikk jobben var hun ikke særlig interessert i togdrift, men forteller at hun lærte en del av onkelen som er glad i gamle tog.
– Det er så fint med lyden av toget og man møter mange hyggelige folk her, forteller hun om det å være frivillig som konduktør.
Den tyske kvinnen er konduktøraspirant og håper å kunne bli autorisert konduktør når hun tar eksamen senere i år.
Konduktøraspirant Laura Munzel mener Setesdalsbanen er helt topp. – Jeg trives veldig godt her, sier hun.
BRA SOMMER
Denne sesongen har toget vært en populær attraksjon for både store og små.
– Det kommer folk fra hele landet, men det er flest besteforeldre med barnebarn og småbarnsfamilier som kommer for å ta toget. Ungdommen ser man sjeldnere, sier avdelingsleder på Setesdalsbanen, Øystein Aas.
Setesdalsbanen kan ta med opptil 20.000 personer per sesong. Tidligere hadde de litt større kapasitet.
– Er det ny rekord på antall passasjerer? – Nei det er ikke rekord, men vi ender på rett rundt 20.000 også i år. Vi ønsker ikke så mange besøkende at vi får økt behov for vedlikehold og mer press på det frivillige miljøet som kjører togene. Anlegget er unikt og må ikke ødelegges med for mye pågang, sier han og legger til:
– Originaltoget er fra 1890-tallet, så man må ikke kjøre dem i stykker. Togene er så og si fylt opp hver eneste tur i sesongen. Vi kan ikke kjøre mye mer enn de avgangene som er satt, fordi vi må ta vare på utstyret vårt. Hvis ikke får ikke neste generasjon opplevd toget, og det vil vi jo, sier Aas.