Fædrelandsvennen

❞ Jeg klarer ikke å se hvilke positive effekter nedjogging har.

Mange toppidrett­sutøvere jogger ned. Men det har lite for seg, mener en professor og en idrettsleg­e.

- STAVANGER TEKST: TOM GØRAN HAUKALID Stavanger Aftenblad / Fædrelands­vennen

– Kom igjen, opp med frekvensen!

Løpetrener John Nicolaysen dirigerer de rundt 15 som har møtt opp til intervallø­kt på Gamle Stavanger stadion denne kvelden.

Den spreke gjengen bruker god tid på litt enkel styrke, drill og oppvarming før 20 ettminutte­rsinterval­ler skal gjennomfør­es.

Etter økten forsvinner utøverne én etter én i forskjelli­ge retninger. Få bruker tid til ren nedjogg, men noen løper rolig hjem etter økten. Deriblant Tor Inge Wiggen.

– Jeg jogger ned etter harde treninger. Det er bare 5–10 minutter, for å få slappet mer av i muskulatur­en. Ellers gjør jeg det ikke, med mindre jeg vil ha flere kilometer, sier han.

VANSKELIG Å FORSKE PÅ

Nedjogg er altså å løpe i et kortere tidsrom etter en hardere økt.

Det kan eksempelvi­s være å jogge helt kontroller­t i et behagelig tempo, og betydelig roligere enn dragfarten under øktene. Vanligvis gjøres dette i 5–15 minutter/1–2 kilometer.

Men finnes det noe treningsut­bytte i det?

Jostein Hallén, professor ved Norges idrettshøg­skolen, forteller at det er vanskelig å forske på nedjogging, og at det er begrenset med data om emnet.

– En artikkel fra 1972 som ofte er referert til i forbindels­e med restitusjo­n, viste at når du jogger ned, elimineres melkesyre raskere.

Det har mange tatt som en indikasjon på at restitusjo­nen blir bedre, men det er ikke nødvendigv­is tilfelle, sier han.

Det er senere blitt vist at melkesyre hverken er årsaken til muskeltrøt­thet eller er hemmende for restitusjo­nen, ifølge Hallén.

– Jeg klarer ikke å se hvilke positive, fysiologis­ke effekter kroppen skal ha av nedjogg. Samtidig er det veldig dumt å utelukke de psykologis­ke effektene av det. Det er lett å bli urolig hvis en går fra full fart til null fart.

Vi har også snakket med Narve Gilje Nordås om nedjogg. Han forteller at nesten alle på hans nivå løper ned etter harde økter.

– De gangene jeg ikke jogger ned, blir jeg pinnestiv, men det er mulig det er placebo også. Men hvis jeg setter meg rett inn i bilen etter en intervallø­kt, føler jeg nesten ikke at jeg får beina inn. De gangene jeg jogger ned, går det derimot helt fint, sier han.

Placebo eller ikke, de på Stavanger stadion er klare på at det kan ha en effekt rent psykisk.

– Det sosiale er kjempevikt­ig. Men om dette har noen hensikt rent kroppslig er jeg mer usikker på. Min umiddelbar­e tanke er at restitusjo­nstiden vil bli lenger, siden vi også løper lenger, lyder det fra Wiggen.

Hallén mener effektene på restitusjo­n er tilsvarend­e små også i ballidrett­er som håndball og fotball.

Her får han også støtte fra Christine Holm Moseid, spesialist i fysikalsk medisin og idrettsleg­e. Hun jobber også for nettstedet skadefri.no.

– Så vidt vi kjenner til, har ikke nedjogg noen spesiell skadeforeb­yggende effekt – hverken generelt eller mer spesifikt for ballidrett­er, og heller ikke for spesifikke skader, som for eksempel MTSS (tidligere kalt beinhinneb­etennelse).

Hun viser til oppvarming­s- og styrkeprog­ram på skadefri.no som generelt skadeforeb­yggende.

I tillegg påpeker hun viktighete­n av restitusjo­n. Det vil si nok mat, søvn, hvile og regulering av kampbelast­ning, særlig for unge spillere.

Nedjogg mener hun derimot ikke fremskynde­r restitusjo­nen.

– All trening er uansett trening – nedjogg er en form for rolig trening, og har dermed også en nedbrytend­e effekt på kroppen. Det er bedre å komme seg hjem, skifte til rene og tørre klær, få spist og slappet av, sier Holm Moseid.

– MANGE OVERDRIVER

Hallén mener utøveren selv må vurdere hva nedjogg eventuelt tilfører.

– Mange vil nok mene det er kunstig å gå rett fra en hard intervall til dusjen. Men jeg tror også mange overdriver nedjoggen, sier professore­n.

– Du får jo ekstra kilometer i banken. Kan ikke det være hensiktsme­ssig?

– Jeg mener vi med sikkerhet kan si at to ekstra kilometer i slutten av en økt har veldig liten effekt. Effekten av en 10x1000-økt er eksempelvi­s så mye større enn de to kilometern­e.

Han understrek­er videre at forskerne er rimelig samstemte om at effekten av nedjogg er begrenset, både med tanke på å fremskynde restitusjo­n og å få bedre utbytte av selve økten.

– Det vil alltid være noen som har andre synspunkte­r, og det finnes trenere som har forskjelli­ge syn på dette ut fra egne erfaringer. Det skal vi heller ikke undervurde­re. Det er mange som tenker at det forskere slår i bordet med trumfer det trenere kommer med. Men der er jeg tydelig på at erfaring som er bygget opp over mange år, ikke skal undervurde­res, avslutter han.

 ?? FOTO: PÅL CHRISTENSE­N ?? Foran fra venstre: Tor Inge Wiggen, Britt-hege Nicolaysen og John Nicolaysen varmer opp før dagens intervalle­r.
FOTO: PÅL CHRISTENSE­N Foran fra venstre: Tor Inge Wiggen, Britt-hege Nicolaysen og John Nicolaysen varmer opp før dagens intervalle­r.
 ?? ??
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway