Det er krisetider. Natur og rein ødelegger alt. Norsk hyttekultur er nemlig ikke vernet.
Den norske hyttekulturen er under press. Naturvern og villrein beiter og gnager seg inn i vår urnorske hyttekultur, og gir oss ikke lenger lov til å smelle opp et hjem nummer to akkurat hvor vi vil i den norske fjellheimen.
Når til og med Den Norske Turistforening er bekymret for hyttetil-hytte turene, da står naturvern og norsk kultur opp mot hverandre i en kamp som blir smertefull.
Det peaker nå. Hytteboomen. Nå blir det begrensninger, enda mer fortetting og enda flere hyttebyer. Nå skal vi liksom ha ferie fra det byggefeltet vi bor i, og reise til fjells i det byggefeltet vi har hytte i. Eller hytte i rekke. Eller i leilighetsbygg.
Kø i bil opp til fjells. Opp Markens og rundt Auversvatn. Eller opp Slåttedalen og ned Berge, eller hvilken hytteby du nå tilhører. Kø i skiheisen. Kø i butikken. Kø på vidda. Og utsolgt på vinmonopolet.
Nå blir det mer kafeer, nattklubber, interiørbutikker, take awayvogner, sportsbutikker med det aller siste i Amundsen. En utsikt fra stua hvor det når som helst kan dukke opp et nytt, alpe-inspirert leilighetsbygg med to parkeringsplasser til alle enheter i kjelleren. Lyden av dundrende after-ski vil starte ved lunsj, og før middag minner egentlig alt om et russe
Det heter ikke lenger hytte engang. Den siste salgsannonsen på Finn fra Hovden lyder «16 chaleter midt i bakken». Et googlesøk forteller at et chalet opprinnelig er hovedhuset på et sveitsisk gårdsbruk, og man kan jo undres hvorfor denne kulturløse, harry arkitektur-importen får lov å reise seg i skibakkene på toppen av Setesdal. Man trodde jo vi var ferdige med sveitser-hus på 80-tallet. Det er imidlertid en annen kommentar.
Hele 83 kommuner har nå søkt staten om å revidere reguleringsplaner om hyttebygging. Det er rekord. De vil gjennomgå og vaske gamle reguleringsplaner. Se på gamle planer med 2024-briller, hvor andre verdier enn bare utvikling i distrikts-norge og arbeidsplasser er i sikte. Flere av de store hyttekommunene har satt bremsene på. Hol og Gol og sånn. Vinje vil ikke godkjenne flere hyttefelt enn det som er vedtatt, der er håndbrekket på. Regjeringen har varslet innstramming, og nye retningslinjer hvor energi og klima vekter mer.
Og det er gode grunner for innstrammingen. Det er jammen på tide. Forskere ved Norsk institutt for naturforvaltning har regnet ut at en ny hytte på 100 kvadratmeter påvirker 1500 kvadratmeter natur, for hytta trenger infrastruktur og rør med varmt vann til jacuzzien. I chaletet.
Nå finnes det cirka en halv million hytter i Norge. Kommunen har satt av områder på størrelse med 200.000 fotballbaner til nye hytter. To hundre tusen!
De og vi (blant mange meg selv) som allerede har klart å klore oss fast på noen kvadratmeter på fjellet, drar nå stigen opp etter oss til tregrensen. Slutt på nye felt med store panorama-tomter. Man kan antagelig sitte helt stille ved peisen og varme seg på at hytteverdien stiger og stiger, i takt med begrensningene.
Og for dem som hadde nostalgiske, retro hyttedrømmer hvor man reiser til fjells og er alene med naturen – de kan kaste drømmen opp i nærmeste bålpanne. Det er kanskje en stund siden de gjorde det. De drømmene hvor man bare hører lyden av en bekk i vårløsning, vinden som suser eller rypene som kokrer. Til de hyttene som lå så ensomt til at man kunne tisse rundt hjørnene uten at noen ble plaget.
Men det er lenge siden skumle utedoer, tjærelukt i solveggen og vedovn som eneste varmekilde. Mus i veggen. Alle vi som er utgamle kan ennå huske hvordan det varme vannet ble satt til oppkok på komfyren, at vi måtte gå på ski fra parkeringsplassen og frem til hytta da vi kom sent om kvelden, og at pappa dro en pulk med hermetikk for en hel uke, så mye mat at man så vidt kunne se lillebror som lå nedi der med frostrimet ulveskinn rundt kjakene. Hermetikk med Spaghetti a la capri eller lys lapskaus. Slept fram i pulk. At de orket. Men det er også en annen kommentar.
Det er lenge siden skumle utedoer, tjærelukt i solveggen og vedovn som eneste varmekilde.
De få lokalpolitikerne som i tiår har alarmert om den bevisstløse utviklingen i norsk natur har fått flere og flere med seg. Før var de rare hippier, nå er de moderate politikere. Vernet vokser. Blir main stream.
Tilbake står den norske hyttekulturen. Ribbet til det innerste lammelåret. En kulturarv helt uten beskyttelse.
Kanskje blir det enda mer eksklusivt å være nordmann i fjellet med priser tilpasset den gammelrike nikkersadelen. Eller den nyrike, de med Amundsen-anorakker.
Eller så vil hyttefolket bestå av folk flest. Som sitter tett i tett i hyttebyene og erkjenner at den norske hyttekulturen tapte slaget. Villreinen vant. Naturvernet vant. Og den sveitsiske arkitekturen.
Og skal du tisse utendørs er det best å gjøre det i jacuzzien. Hvis du ikke sier det til noen, plager du sikkert ingen.