SAKSØKER PSYKOLOGEN FIRE DAGERS KAMP I RETTEN
P I over seks år møttes de som psykolog og klient. P 262 følelsesladde møter i et lukket rom. P Forrige uke møttes de igjen. I tingretten. Hva gikk galt?
Det er høyt under taket i rettssal 3 på Tinghuset i Kristiansand. Skinnet fra de hvite pendellampene langt der oppe er det nærmeste vi kommer dagslys her inne.
Bortsett fra det som åpenbart er en påkostet og komfortabel svingstol forbeholdt dommeren, er rommet sparsommelig innredet.
Selv ikke furuspilene som klatrer et godt stykke opp langs veggene gjør mye med helhetsinntrykket:
Det er et kaldt skjær over rommet. Et som kler anledningen.
I fire dager har det utspilt seg en krig av ord her. En kamp for å bli trodd.
Men en kamp der det virkelige dramaet har foregått bak uttrykksløse fasader. Et stille drama av følelser. Av fortvilelse og frustrasjon. Av sorg og sinne.
Fire dager i et lukket rom. Ansikt til ansikt med sin nemesis.
Fire dager som skal avgjøre alt.
Det er torsdag ettermiddag, og konstituert tingrettsdommer Emma Isaksen erklærer rettssaken for avsluttet.
Nå ligger partenes skjebne i hennes hender. Dommen faller innen to uker, sier hun, reiser seg og går ut av salen. Klokka er 15.33, og slaget er over. Men ingen vet ennå hvem som har vunnet.
Hvert år avvikles mellom 80.000 og 90.000 rettssaker i Norge. Noen av dem er avgjort på en halv dag. Andre pågår i ukesvis.
Felles for mange av dem er at utfallet kan få alvorlige konsekvenser for den som taper.
Dette er en sånn sak.
En sak om en kvinne som forteller om livstraumer etter bevisst feilbehandling. Av en terapeut som trengte henne i sin videreutdanning. Som lurte henne inn i et over seks år langt forløp.
Men også en sak om en psykolog som forteller om en pasient med en personlighetsforstyrrelse. Som fikk behandlingen hun trengte. Men som har truet og sjikanert familien, og sendt ham ut i sykemeldinger.
To mennesker med helt ulik virkelighetsoppfatning av hva som har skjedd i terapirommet. Én psykolog. Én klient. Men to sannheter.
Og to liv sentrert rundt en opprivende konflikt som har slukt nesten alt av tid og energi i mange år.
Begge sier det har kostet dem mye. At det har gått hardt utover helsa. Og de rundt dem.
– Jeg tror belastningen med å stå i en rettssak kan undervurderes av de som aldri har gjort det. Som advokat forstår jeg at det er en stor påkjenning, sier Jørgen Svartebekk.
Han er forsvareren til psykologen som er saksøkt for snaut én million kroner.
TRENGTE AKUTT HJELP
Kvinnen vil ha erstatning og oppreisning. Hun mener terapien har påført henne store helseplager, brutte relasjoner og økonomiske tap.
I sin partsforklaring forteller hun at hun oppsøkte psykologen i februar 2013 fordi hun trengte akutt hjelp til å bearbeide et skadelig samboerskap.
Hun forteller at psykologen i stedet for å hjelpe henne med krisen hun sto i, begynte å lete etter noe han skulle helbrede henne for.
Kvinnen mener psykologen tilpasset behandlingen til sitt formål. At han trengte henne i sin videreutdanning. Og at hun ble hans case.
Uten å informere henne om det.
– HENGA MEG
Hun sier psykologen førte henne inn i et sterkt avhengighetsforhold.
Et forhold der hun i begynnelsen opp
levde å bli sett, hørt og forstått. Hvor hun henga seg fullt og helt til ham. Hvor de to nærmest gikk inn i en symbiose.
Men etter hvert skal behandlingen ha endret karakter. Hun snakker om en frykt i rommet.
Som påførte henne redsler. Likevel klarte hun ikke å avbryte terapien.
– Du måtte ha vært i det rommet for å forstå hvilken makt han hadde over meg, forteller hun dommeren.
Ingen ting i henne sa den gang at hun kunne avslutte behandlingen. I dag mener hun at hun ble frarøvet sine innerste grenser. At hun mistet all kontroll.
FALSKE MINNER
Hun sier psykologen forsøkte å påføre henne falske minner om overgrep i barndommen. Og at hun solgte ei kjær hytte fordi han induserte i henne at hun ikke var elsket.
Først etter at behandlingen var avsluttet, forsto kvinnen at psykologen hadde ført journal. En journal hun overhodet ikke kjenner seg igjen i.
– Jeg blir omtalt som syk og emosjonelt ustabil. Men min virkelighet skal ikke endres av andre.
NARRATIV
En kort kaffepause senere sitter psykologen i samme stol. Han forklarer retten at han ikke hadde behov for kvinnen som case. Og heller ikke brukte henne som det.
Etter hans oppfatning er kvinnens narrativ ikke i tråd med faktiske forhold, men hentet fra litteratur om hvordan skadelig terapi kan framtre.
– Mye av det hun påstår kan jeg umulig ha sagt, men det er i tråd med hennes indre, psykiske konflikter, sier psykologen.
– VOLDSOMME SKIFTER
Et stykke ut i behandlingen ga han kvinnen diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, også kalt borderline.
– Typisk for pasienter med denne diagnosen er svart/hvitt-tenkning og voldsomme skifter mellom full tillit og null tillit.
Psykologen forklarer at han ga kvinnen psykodynamisk behandling, i tråd med anbefalinger for denne tilstanden. Slike forløp kan vare i flere år.
Han sier at smertepunkter i terapien er avgjørende for fremgang. Uten dem, ingen utvikling.
– EN SORG
Ifølge ham kom kvinnen likevel til en rekke viktige erkjennelser underveis, og meldte stadig tilbake at hun var fornøyd med terapien.
Kvinnen skrev da også et brev der hun overfor psykologen takket for god behandling, og erklærte seg selv frisk sommeren 2019.
v – Det er en sorg oppi det hele at det skulle ende slik, sier psykologen.
«VÆR DEG SELV»
Både han og kvinnen uttrykker stor lettelse når partsforklaringene er over. De hadde gruet seg til dette. Men også sett fram til å få fortalt sin versjon av saken.
– Det var godt for ham. Men det var tøft, sier psykologens samboer i en pause neste dag.
I minuttene før han skulle forklare seg, gikk han hvileløst rundt i korridoren på Tinghuset.
Samboeren ga ham en god klem og støttende ord på vei inn i rettssalen:
«Vær deg selv». «Det kommer til å gå bra». «Ikke vær redd for å ta pauser».
Tre trykkende timer senere var han igjennom. Han fikk sagt det han skulle.
Og håper det var nok.
KRAFTIG REAKSJON
Kanskje var det faktisk verre å høre på motparten forklare seg enn å gjøre det selv.
– Det er absurd å høre på det som blir sagt, sier han.
Kvinnen sier på sin side at hun fikk en kraftig reaksjon etter å ha hørt psykologens forklaring:
– Det skylte innover meg i går kveld. Han fremkalte den eksistensielle frykten i meg igjen. Jeg blir fortalt hele tiden at jeg er en annen enn den jeg er.
TIL FYLKESMANNEN
Også kvinnen har med seg moralsk støtte i retten. Nå står en av dem og stryker henne varsomt på ryggen.
Gir henne oppmuntrende ord før de på ny skal inn i rettssalen.
Hun gir uttrykk for at det betyr mye å ha dem der. At hun har noen å gå veien sammen med.
Den veien har blant annet gått via Fylkesmannen. I 2019 klaget hun inn psykologen for det som nå heter Statsforvalteren, men fikk ikke medhold.
– ENDRET
I sitt tilsvar til Fylkesmannen viste psykologen blant annet til journalen han førte.
Denne ble gjenstand for mye diskusjon i retten.
– Journalen er kaotisk og dels endret i ettertid for å passe til psykologens forklaring, ifølge kvinnens advokat, Magne Brun.
I sin sluttprosedyre kaller han journalen fullstendig åpen for manipulasjon, og at den ble ført uten hennes samtykke.
– Psykologen etablerte ikke en felles forståelse av hva terapien skulle bestå i. Det er ikke mulig å jobbe med en endring hvis man ikke vet hva man skal jobbe mot.
– IKKE KONKRET
Forsvarer Jørgen Svartebekk finner det lite sannsynlig at kvinnen ikke visste hvilket løp hun var i.
– Hennes appetitt på litteratur på området tyder på at hun var langt mer informert enn en gjennomsnittlig pasient, svarer han.
Svartebekk mener psykologens behandling var helt i tråd med beskrivelser i journal og hans forklaringer.
– Det fremkommer ikke noe konkret om hva som skal ha vært gjort feil.
– EN KAMP MOT SYSTEMET
Den rause takhøyden til tross; det kjennes innimellom både klamt og trangt inne i rettssal 3.
Saken er komplisert og svært personlig. Tidvis intens.
Tissepauser og lunsj er kjærkomne avbrekk.
Og en mulighet til å lufte frustrasjon: – Dette er kamp mot systemet. En kamp jeg bare var nødt til å ta til retten, sier kvinnen.
Hun vil ikke at andre skal oppleve det samme som henne.
– Jeg visste ikke at jeg gikk inn i et psykodynamisk forløp. Jeg visste ikke engang hva det var.
For psykologen handler det om å legge bak seg ei vanskelig tid.
– De siste fem årene har vært ekstremt belastende for meg og familien, sier han.
Noen timer senere er det hele over. Etter år med prøvelser for begge parter, har alt kokt ned til fire dager i rettssal 3.
Fire intense dager som legger grunnlag for dommen.
En dom som har potensial til å løfte livet for én av dem.
Men bare én.
Og det finnes to sannheter.