UIA tar på seg rollen som markedsfører av trehus
En lektor ved Universitetet i Agder (UIA) oppfordrer til mer trebyggeri, og begrunner det med forestillinger vi gjenkjenner i reklame fra skog- og treindustrien.
Det er overraskende at UIA ukritisk fremmer et byggemateriale, og pakker inn markedsføringspåstander som fakta.
Det at de fleste i trebransjen er enig om de gode egenskapene ved tre som byggemateriale, er ingen overraskelse. Men jeg ble svært forbauset av å lese universitetslektor Preben Aanensen sitt innlegg i Fædrelandsvennen før årsskiftet, hvor han kom med flere udokumenterte påstander om det å bygge med tre.
Aanensen hevder at bruk at tre gir et lavt Co2-avtrykk og dermed er bærekraftig. Dette uten å oppgi hvor lave klimagassutslippene er, og hva han sammenligner med.
Jeg blir ofte møtt med myten om at tre er mer miljøvennlig enn andre byggematerialer. Det er ikke riktig. For å kunne fastslå hvilket materiale som er mest miljøvennlig å bygge med, må man analysere livsløpet til et bygg. Fra råvarene tas ut i naturen, til bygget rives og materialene blir brukt om igjen, gjenvunnet eller forbrent.
Hvert prosjekt er unikt, og man må spørre seg hva som skal bygges, hvor og hvordan. Funksjonskrav og valg av løsninger spiller også en stor rolle. Hvordan og hvor langt byggematerialene fraktes har også stor betydning.
Avskoging har store og underkommuniserte konsekvenser for klimaet. Som kjent lagrer trær CO2, det meste av det under bakken. Når skogen flatehugges blir rundt 80 prosent av det lagrede karbonet frigjort som klimagassutslipp. Utslipp som skogindustrien ikke vil snakke om, men de er reelle og vitenskapelig udiskutable.
Det meste av treet som brukes i norske massivtrebygg er produsert i utlandet og fraktet til byggetomten med lastebiler fra Østerrike eller andre steder i Europa. Ifølge SSB kommer nesten en tredel av totale norske klimagassutslipp fra transport, dette gir store utslipp som påvirker global oppvarming. Selv om massivtreet skulle komme fra en norsk produsent er klimaprofilen dårligere enn for andre byggesystemer, forutsatt at man vurderer dette etter kunnskapsbasert og anerkjent metode.
Ny forskning viser at det ikke er en klimafordel å erstatte andre byggematerialer med tre. Dette kom fram i en D2-artikkel på nyåret, hvor myten om tre som det mest miljøvennlige byggematerialet blir parkert.
Sement- og betongindustrien har de siste ti årene utviklet produkter med 50 prosent lavere utslipp. Og om ett år gjennomgår byggenæringen en historisk endring, med etablering av verdens første karbonfangstanlegg ved et industrianlegg. Norge kan bli det første landet i verden til å levere betong med null utslipp i løpet av konstruksjonens levetid.
Betongindustrien ønsker at det stilles tøffe og materialnøytrale krav til utslippskutt når man fører opp bygg. Men miljøvurderingene må være kunnskapsbasert. En livsløpsanalyse (LCA) er avgjørende for riktige beslutninger når man skal velge bygningskonsept og materialer. Ved å ukritisk fremme et materiale som det mest miljøvennlige, oppfordrer man til å hoppe over analysen og ødelegger grunnlaget for konkurransebasert innovasjon i byggevareindustrien.
En åpen og kunnskapsbasert konkurranse motvirker monopoldannelse, det gir markedet riktige priser på produkter, og stimulerer til innovasjon og utvikling hos byggevareprodusenter som er i tøff konkurranse om å bli best på klima, miljø og kvalitet. Dette er alltid til det beste for miljøet.
Det er problematisk at en institusjon som representerer forskning og kunnskap, bygger opp under et narrativ om et byggemateriale som mer miljøvennlig enn andre. Det blir ekstra ille når UIA ikke balanserer påstandene ved å fortelle om de negative sidene ved norsk skogbruk.
Vi oppfordrer UIA til kunnskapsbasert formidling om byggematerialer og miljøvurderinger, i stedet for å være det man kan oppfatte som en ekkoboks for skog- og treindustrien.
Vi heier på at utbyggere stiller tøffe og kunnskapsbaserte krav til utslippskutt når man planlegger nybygg. Dersom man lar seg friste av markedsføringspåstander, og tillegg hopper bukk over nøytrale og transparente krav, vil man aldri få realisert det klimasmarte bygget.