Kommunesammenslåing og kommunedeling
Datoen for folkeavstemning i tidligere Søgne og Songdalen kommuner nærmer seg fort. Jeg synes det er på tide med en mer nøktern tilnærming til saken enn det som preger mye av diskusjonen.
Var det tvangssammenslåing? Ja, men.... Søgne ble tvangssammenslått med Kristiansand. Da i betydningen at Stortinget gjennomførte det mot kommunestyrets vilje. For Songdalen er det litt mer nyansert. Innbyggerne i Songdalen sa nei i en folkeavstemning, men kommunestyret sa ja til å bli slått sammen med Kristiansand om Søgne ble med, og det ble de jo. Om enn på en litt annen måte enn tenkt. Så en tvangssammenslåing er også en demokratisk avgjørelse, fattet av et demokratisk og folkevalgt organ.
Det uvanlige her er at det er satt i gang en prosess med tvangsoppløsning. Normalt er det kommunestyret som setter i gang slike prosesser, og det finnes ikke lover som er tilpasset det som nå skjer. Det er også svært vanskelig å kalle det en ryddig prosess. Både tempo og avgjørelser virker uryddig. Norge har også tradisjon for stort lokalt selvstyre i kommunene. Samtidig er det til slutt opp til Stortinget som sentral lovgiver å bestemme dette, så fremt de forholder seg til Grunnloven. Og at regjeringen følger det som er delegert til dem av myndighet.
Både innbyggerhøring og folkeavstemning har blitt brukt, det er ikke det samme. I en innbyggerhøring forventes det at alle skal bli hørt, uansett kommunedel. Så er det opp til den som arrangerer høringen eventuelt å vekte svarene, om for eksempel Søgne og Songdalens mening skal bety mer enn rest-kristiansands. Hvis det er folkeavstemning, er det i Norge normal praksis at kun de direkte berørte områdene skal få stemme. Som her tilsier Søgne og Songdalen, selv om det påvirker hele kommunen.
Folkeavstemninger i Norge er rådgivende. Normalt vil de folkevalgte organene likevel følge flertallet, men unntak finnes. Så finnes det både klare og mindre klare råd. Et flertall blant de som kan stemme (hvor også «hjemmesittere» regnes med) er et klarere råd enn flertall blant de som valgte å avgi stemme. Kan nevne at et kjent unntak fra å følge rådet var da Senterpartiet i 1994 krevde at 10 av 19 fylker måtte stemme ja til EU. Stortinget står uansett fritt til å velge om de vil følge rådet, blant annet for å sikre at alle blir hørt og alle relevante hensyn blir tatt.
Digital folkeavstemning er relativt nytt, selv om det også er gjennomført i Innlandet. I Innlandet valgte også politikerne å ikke følge folkets råd. Utfordringen med digital stemme eller brevstemme er at ingen kan kontrollere at stemmen er gitt av rett person og uten påvirkning, noe som kan skape tvil om resultatet. Det er heller ikke helt uvanlig at 16-åringer får stemme i lokale avstemninger, selv om grensen normalt er 18 år. Så selv om man kan lure på om regjeringen ønsker å påvirke resultatet her, kan man ikke si entydig at det er derfor.
Søgne og Songdalen er store nok til å klare seg hver for seg, i betydningen av at mange norske kommuner er mindre. Det betyr ikke at det er best for dem å være alene. Samfunnet har forandret seg siden kommunegrensene sist ble endret og vi beveger oss over større avstander enn før. Da bør også kommunesektoren forandre seg. Samtidig er det dilemmaet mellom lokalkunnskap og nærhet til tjenestene på den ene siden og på den andre siden å bygge store nok fagmiljøer til å levere best mulig tjenester på alle områder. For eksempel er brannvesen, vann/avløp, legevakt og barnevern fagområder hvor små kommuner er nødt til å samarbeide, og det gjelder både Søgne og Songdalen som egne kommuner. Songdalen er såpass liten at de må samarbeide på flere områder enn Søgne.
Mindre kommuner er også mer sårbare. De siste årene før sammenslåingen var Søgne kommune gjenstand for arbeidsmiljøproblemer, varslingssaker og lammende konflikter både i deler av administrasjonen og mellom politikere og administrasjon. Så er det ikke gitt at en ny Søgne kommune vil oppleve det samme, selv om sårbarheten er der og de vil ha mange av de samme utfordringene. Mindre kommuner er også mer utsatt for habilitetsproblematikk og utfordringer med likebehandling.
Det er også viktig å være klar over at aksjonskomiteen som vil ha Søgne kommune tilbake, ikke er et politisk organ. De skal ikke stille til valg eller stilles til ansvar for sine løfter. Det er ikke gitt at hverken en ny administrasjon eller nytt kommunestyre vil dele deres syn. Deres visjoner for en ny Søgne kommune er altså ikke et valgløfte, men en privat visjon og må tolkes deretter. Det samme gjelder for Songdalen.
Så har man selvfølgelig områdene uten fasit, som kan være både politisk og subjektivt. Et argument for sammenslåingen var at da ble Kristiansand storby, men regjeringen Solberg endret kriteriene slik at Kristiansand fremdeles ikke regnes som storby. Hvis noen får sykehjemsplass på Nodeland og ikke Tangvall, gir det avstand – men mange vil synes det er bedre enn å havne på venteliste (som man gjør hvis kommunene splittes). Søgne gjorde store investeringer før sammenslåingen, og nye står for tur, den regningen må betales og harde valg må tas. Ved en kommunesplitt slipper rest-kristiansandere å betale for disse. Noen vil oppleve høyere regning med splitt, noen lavere. Kanskje også innenfor kommunegrensene. Og det er kanskje ikke noe dårlig argument for fortsatt storkommune at en kommunesplitt vil medføre store kostnader og reduksjon i tjenestetilbudet i en overgangsfase, selv om det er midlertidig?
Det er også viktig å være klar over at aksjonskomiteen som vil ha Søgne kommune tilbake, ikke er et politisk organ. De skal ikke stille til valg eller stilles til ansvar for sine løfter.