Sykere i verdens beste samfunn?
Har vi etablert et samfunn der livets normale påkjenninger blir sykeliggjort? Helsetjenesten bidrar utvilsomt til å gjøre folk friskere, men vi vil aldri få nok helsepersonell hvis vi fortsetter å sykeliggjøre det som er normalt.
Bekymringer for å prestere på skole eller jobb er ikke angst, det er helt normalt. Tristhet etter at kjæresten har slått opp er ikke depresjon, det er forventet og normalt.
Livet er en buklete reise, og det er motbakker som gjør oss sterkere. Ofte er hjelpen av de nære vi har rundt oss både tilstrekkelig og best.
Men hva ser vi? Vi ser en tendens der legene opplever stort press for å utskrive smertestillende og beroligende medikamenter. Noen pasienter krever nærmest å få «en pille for alt som er ille».
Vi vet at en høy andel i befolkningen har psykiske symptomer og plager, uten at de dermed har noen psykisk lidelse. Det er faktisk normalt å ha det ugreit av og til.
Inntil nylig har samfunnet ikke hatt tjenester for å ivareta små og store livskriser som hører livet til. Terapeuter har mer eller mindre umerkelig fått større plass i samfunnet, der det nå nesten er opplest og vedtatt at alle trenger profesjonell hjelp for å oppleve mestring i eget liv. Dette lærer vi nå videre til våre barn. Det er bekymringsfullt når flere og flere barn rapporterer på opplevde psykiske helseplager, på tross av et mer utbygd hjelpeapparat enn noen gang tidligere. ulturen er endret når 29 prosent av barn i alderen 10-12 år på Agder bruker smertestillende ukentlig! Ungdataundersøkelsen på Agder fra 2022 viser dette. Samme undersøkelse viser at 40 prosent av barna sover mindre enn anbefalt.
Dette er barn som oppfører seg normalt gitt de omgivelsene de vokser opp i. De læres opp av oss voksne til å ikke leite etter årsakene til plagene, og i stedet kanskje ta en pille. Er det dette vi vil?
Beroligende medisiner og de mest brukte sovemedisiner har kort varighet og er vanedannende. Etter 1-2 måneder har de lite effekt og du har mindre av den dype søvnen. Visste du det? De siste tallene fra norsk legemiddelregister viser at Agder fortsatt har høyere forbruk enn landsgjennomsnittet av smertestillende, beroligende og sovemedisin. Vi har ikke klart å endre befolkningens og legenes adferd. Hva tenker vi om det? Hva tenker vi skal til for at vi skal være et annet sted om 10 og 20 år?
KVi mener det er viktig at alle barn, unge og voksne kommer ut av den nye kulturen som er etablert. Og det er viktig at legene har en felles holdning for hva som skal Vi må gjenvinne evnen til å lege til før sovemedisin eller beroligenhverandre og hjelpe hverandre, i de medisin er aktuelt og hvor lenvennekretsen, familien og lokalge denne skal foreskrives. Her må samfunnet. De fleste av livets påvi jobbe mer sammen! kjenninger krever ikke profesjo
Mennesker som trenger hjelp, nell hjelp eller medisin. Kanskje skal få hjelp. Og du skal kunne ta har vi øvd for lite på å finne løsninkontakt med helsevesenet og komger selv de siste årene, kanskje symunen når du trenger hjelp. Men keliggjør vi hverandre uten å tendet kan være at dine forventninke helt over hva vi holder på med. ger noen ganger er feil. Kanskje Vårt samfunn bidrar på ulike trenger du ikke helsehjelp, kanmåter til at friske folk definerer skje trenger du tid, ro og fred en seg som syke. Blant annet ved at periode, eller bare en god prat vi sykeliggjør normale livshendelmed noen du er glad i. ser og vi har snevret inn hva vi deet er køer på sykehusene og finerer som normalt.
P det er fastlegekrise. Vi tror illen vi spiser er derfor kanikke løsningene er større skje ikke rett medisin. Kansykehus eller flere fastleger. Helseskje det vi trenger når livet personellkommisjonen er tydelig butter er å bli sett av noen som på at løsningen ikke er å øke anbryr seg om oss, å bli hørt av nodelen helse- og omsorgsarbeideen som hører etter, og få en varm re. Vi har allerede flest av disse i klem fra noen vi er glad i? KanEuropa. Vi tror løsningen er noe skje kan akkurat du i dag være helt annet. den som ser, lytter og støtter en
Dsom du bryr deg om? En ting er i alle fall sikkert; sammen kan vi ta små skritt mot et varmere og mer inkluderende samfunn, med mer helse i fellesskapet, der vi alle blir bedre rustet til å håndtere livets mange motbakker. Og kanskje klarer vi det helt uten å måtte ta en pille for alt som er ille.
Kulturen er endret når 29 prosent av barn i alderen 10-12 år på Agder bruker smertestillende ukentlig!
VEGARD NILSEN,
direktør for folkehelse Agder fylkeskommune
RAGNHILD BENDIKSEN,
kommunalsjef i Vennesla
KIRSTEN TOFT,
kommuneoverlege i Vennesla
KARINA VATNE,
fastlege i Vennesla
GUNNAR MOLLESTAD,
fastlege i Vennesla