– Får jeg hjelp i dag, eller ikke?
Hjemmetjenesten når ikke fram til alle og må velge bort brukere. Det sliter på lamme og pleietrengende Ragnhild Tonstad Tøge (75) å ikke vite om hun får hjelp.
– Dette er knalltøft. Det er en ekkel spenning når været blir slik. Får jeg hjelp i dag, eller får jeg ikke?, sier Ragnhild Tonstad Tøge.
75-åringen bor på Hellemyr i en enebolig, sammen med ektemannen Jarl Tøge (79).
Ekteparet er svært bekymret over værsituasjonen, fordi de er avhengige av hjemmetjenesten som nå har store problemer med å nå ut til alle brukere.
Når Fædrelandsvennen er på besøk onsdag, ligger hun i en sykehusseng inne på soverommet.
I dag må hun bli liggende i senga, fordi hun sliter med et sår som ikke vil gro helt. Men vanligvis er hun oppe på dagtid, og sitter i rullestol.
KOM IKKE I GÅR
Ragnhild er lam etter en fallulykke i Spania 1989. Hver morgen og kveld kommer hjemmetjenesten for å hjelpe henne.
– De hjelper meg med stell og klær, og så heiser de meg opp fra senga om morgenen og opp i senga. Men i går kveld kunne de ikke komme. Det var helt krise for meg, innrømmer Ragnhild.
Ektemannen Jarl (79) fikk hjulpet henne i seng, og han fikk tatt både kveldsstell og sårstell, men det blir ikke det samme.
– Jeg klarer det jo, men det er så trygt og ordentlig når hjemmetjenesten kommer, sier han.
Onsdag gikk hjemmetjenesten i Kristiansand ut med melding om at de ikke maktet å komme ut til alle, og at de må prioritere de brukerne som trenger det mest.
Snøen gjør det svært vanskelig for ansatte å ta seg fram.
– Nå er jeg er redd for at de ikke kommer i kveld, sier Ragnhild.
SPISSET SEG TIL
– Vi kommer oss nå bare ut til de det er aller viktigst for, sier Mette Brevigh Nilsen, kommunalsjef for Hjemmetjenester og rehabilitering.
Hun understreker at liv og helse er prioritert.
– Det har spisset seg til med snø og vind, og bilene våre er ikke skodd for dette føret. Vi har små elbiler med tohjulsdrift, og våre ansatte sliter med å komme seg fram, sier Brevigh Nilsen.
– Vi må skyve på oppdrag og vi opplever store forsinkelser på grunn av vær- og føreforhold. De ansatte kjenner brukerne godt, og de som trenger hjelp mest får det. De som må skyves på, får beskjed om dette. Heldigvis møter vi forståelse fra de fleste, sier hun, og legger til:
– Mens alle andre får beskjed om å være hjemme, stabber våre ansatte seg gjennom snø og vind for å yte hjelp. Det er krevende, og jeg er imponert.
SLITER PÅ
På Hellemyr hadde Ragnhild onsdag morgen besøk av hjemmetjenesten. Hun understreker at hun er takknemlig for hjelp, og alt det hjemmetjenesten gjør for henne.
– De er flinke og jeg er så glad i dem. Men usikkerheten sliter på, og det kjennes destruktivt. Det er tøft når været blir et så forstyrrende element. Ja, det blir rett og slett for mye for meg, sier hun, og forklarer:
– Det å leve med handikap blir så forsterket. Man blir så opptatt av det, og så kommer det stadige sorgreaksjoner fordi jeg ikke kan greie dette selv, sier hun.
Hun synes det er forferdelig å være avhengig av andre for å takle hverdagen, og hun blir ekstra urolig når været er ekstremt og uforutsigbart som nå.
– Jan og jeg greier mye selv, men jeg vil ikke at han skal stå i dette alene. Angsten kommer av og til, og det er vondt. Min kjære har slitt så mye med å hjelpe meg og med å måke snø. Ja, jeg har nesten vært litt redd for ham disse dagene, sier hun.