30 år med EØS

Eu-motstandere har rett i at Eøs-avtalen ikke er optimal. Men den beste løsningen for Norge er Eu-medlemskap.

1.januar var egentlig en merkedag. Men svært få markerte jubileet for 30 år med Eøs-avtalen. Grunnen er trolig det som er Eøs-avtalens styrke og svakhet. Ingen liker den veldig godt. Men den fungerer. Og det er ikke utsikter til flertall for en annen løsning.

Norge er langt på vei uten innflytelse over de mange reglene for det indre markedet som vi må akseptere.

Heller ikke da den ble vedtatt, var det stor glød rundt den. Mange Eu-motstandere omtalte den som en husmannskontrakt. Eu-tilhengerne ville heller inn i unionen. Stort sett var det bare KRF som snakket veldig varmt om Eøs-avtalen, som et nasjonalt kompromiss. Trolig også fordi den fungerte som et kompromiss internt i KRF.

Likevel har «Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidet» bestått i tre tiår. Og på tross av sine store svakheter har Eøs-avtalen tjent Norge godt. Den sikrer at Norge er en del av EUS indre marked. Det vil si et gedigent, europeisk marked med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.

Konkret sikrer Eøs-avtalen at norske produkter kan selges fritt for toll og andre handelsbarrierer på dette markedet. Det er helt avgjørende viktig for den norske verdiskapingen, norske arbeidsplasser og finansieringen av den norske velferdsstaten.

Til tross for dette har nei til EØS vært en kampsak for mange norske Eu-motstandere. Og selv om de som verken vil ha medlemskap i EU eller Eøs-avtale, ikke kan peke på noe fullgodt alternativ, har de rett i én ting. Og dette er det store ankepunktet mot Eøs-avtalen: Norge er langt på vei uten innflytelse over de mange reglene for det indre markedet som vi må akseptere og forholde oss til.

Mange av disse reglene er svært gode også for Norge, som personvern og forbrukerrettigheter. Men poenget er at Norge gjennom EØSavtalen har gitt avkall på en stor grad av selvråderett.

Konsekvensen av det bør imidlertid ikke være å trekke oss ut av denne avtalen, men å gå inn som et fullverdig medlem av Den europeiske union.

Bare gjennom medlemskap i EU kan Norges stemme bli hørt når viktige forhold for det norske samfunnet skal vedtas.

FOTO: NTB Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland og fiskeriminister Oddrun Pettersen (t.h.) avbildet i en spennende fase av forhandlingene om Eøs-avtalen. Avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.