Bør det utenkelige bli en realitet etter stortingsvalget?
I forbindelse med den borgerlige regjeringens avgang i mars 1971, sammenliknet statsminister Per Borten (Senterpartiet) det å lede en koalisjonsregjering med å baere sprikende staur.
Det Per Borten «glemte» å si i den anledning var at Senterpartiet var stauren som sprikte mest, og som førte til regjeringens avgang.
Dersom det går slik meningsmålerne indikerer og de politiske analytikerne spår, skal Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet etter stortingsvalget forhandle frem en regjeringsplattform med en politisk «staur» som er blitt mye større og mer selvbevisst og populistisk enn Senterpartiet var under Per Borten og i Jens Stoltenbergs rød-grønne regjering.
Selv om Bondepartiet i 1959 kamuflerte sine agrare saerinteresser og skiftet navn til Senterpartiet, så er og blir Senterpartiet et bondeparti, et nasjonalistisk og isolasjonistisk saerinteresseparti hvis politiske hovedmål er å ivareta bøndenes interesser ved hjelp av høye tollmurer på landbruksprodukter, høye subsidier til bøndene og forsvar av odelsretten, den siste rest av norsk adelskap. Partiets saerinteresser og populisme kamufleres under merkelappen «distriktspolitikk».
I likhet med Per Borten har også partileder Trygve Slagsvold Vedum demonstrert at partiet ikke er etterrettelig som fremtidig koalisjonspartner (ref. prosessen da Senterpartiet lanserte Vedum som statsministerkandidat og dolket Støre i ryggen.)
Senere har Vedum, i tillegg, kommet med utspill som bør bekymre Støre.
Jonas Gahr Støre synes dessverre fast bestemt på å bli statsminister i en koalisjonsregjering, avhengig av valgresultatet, ved å legge ut på en eventyrferd sammen med et uetterrettelig, sterkt, populistisk senterparti og et gammelsosialistisk SV, som iherdig forsøker å overbevise oss velgere om at vi fortsatt lever i 1950 årenes klassesamfunn. Resultatet av en slik koalisjon, dersom den skulle lykkes, vil bli så stappfull av politiske kompromisser at den i beste fall vil fremstå som et handlingslammet forretningsministerium.
Dersom Jonas Gahr Støre virkelig ønsker en styringsdyktig og handlekraftig regjering, til beste for landet, bør det som til nå har vaert utenkelig bli en realitet etter stortingsvalget: En regjeringskoalisjon med Arbeiderpartiet og Høyre. Et lite land som Norge, i en turbulent, ustabil og polarisert verden, trenger en sterk og handlekraftig regjering. En slik regjering er det bare Høyre og Arbeiderpartiet som kan danne.
Selvsagt er det både politiske og ideologiske forskjeller mellom AP og Høyre. Det handler blant annet om skattepolitikk, statlig eierskap og innflytelse på naeringslivet, størrelsesgraden av offentlig byråkrati og embedsverk, privat/offentlig helsetjeneste, private/offentlige skoler og barnehager m.m. Disse ulikhetene skal ikke undervurderes, men fordi Norge er et søkkrikt land bør det vaere fullt ut mulig å bli enige om disse saksområdene i en regjeringserklaering. I et valgår er det vanlig at partiene selv, med god hjelp av mediene, fokuserer på partienes ulikheter, men realiteten er at Høyre og Arbeiderpartiet stort sett er samstemte når det gjelder de kritisk viktige sakene for landet vårt. Det gjelder utenrikspolitikk, forholdet til EØS og Eu-medlemskap, forsvarspolitikk (Nato-medlemskap), klima- og miljøpolitikk (med noen mindre nyanser), energi- og oljepolitikk (med noen små nyanser), privat og offentlig naeringsvirksomhet (små nyanser mht beskatning).
En Ap/høyrekoalisjon ville i vesentlig grad også kunne nøytralisere de populistiske, nasjonalistiske og isolasjonistiske partiene, samt småpartienes politiske petitesser, pedanteri og flisespikkeri.
For kort tid siden testet jeg ovennevnte tanker for en tidligere kollega, AP- mann på sin hals og meget god venn i 25 år. Han ble ikke overrasket og fortalte at han allerede hadde fremmet de samme tanker overfor sentrale Ap-politikere, men fått til svar at ideen var urealistisk. Da gjenstår det å se hva Jonas Gahr Støre bestemmer seg for. En koalisjon med dagens senterparti og Sosialistisk Venstreparti vil til sammenligning få Per Bortens staurbaering til å fremstå som en fredelig søndagstur i parken. BJØRN D. SOLBERG, Justøy
Innlegget er forkortet. Red.
❞ Et lite land som Norge, i en turbulent, ustabil og polarisert verden, trenger en sterk og handlekraftig regjering