Ordførerne krever én mill – det kan ikke sykehuset b
Selv om Sørlandet sykehus skulle få en milliard ekstra til ny kvinneklinikk og barne- og ungdomsavdeling, må sykehuset betjene lån og avdrag. Det tåler ikke en allerede anstrengt sykehusøkonomi.
Etter at Faedrelandsvennen skrev om forholdene ved kvinneklinikken og barne- og ungdomsavdelingen på Sørlandet sykehus, gikk flere ordførere ut og krevde en milliard til ny kvinneklinikk og barne- og ungdomsavdeling i det nye akuttbygget som er planlagt. Men er det så enkelt?
– Nei, jeg tror ikke det er så enkelt. Vi vil bli møtt med at vi må ha baerekraft til å klare 70 millioner i økte renter og avdrag, sier økonomidirektør Per Qvarnstrøm ved Sørlandet sykehus.
– INGEN PÅVIRKNINGSKRAFT
Sørlandet sykehus ønsket å bygge et nytt akuttbygg med kvinneklinikk og barne- og ungdomsavdeling samt oppgradere bygninger på Eg for 2,7 milliarder kroner. Dette er behov som er meldt inn til Helse sør-øst over flere år. Ved investeringer over 500 millioner, må dette godkjennes av styret i Helse sør-øst.
– Denne prosessen er helt og holdent i Helse sør-øst og departementet sin hånd. Vi har ingen påvirkningskraft ut over det vi melder inn i økonomisk langtidsplan, strategi- og utviklingsplaner, utdyper Qvarnstrøm.
Når sykehus vil investere i nybygg, har de kun én mulighet til å finansiere prosjektene: De må finansiere 30 prosent av kostnadene selv. De resterende 70 prosentene må lånes gjennom vedtak i statsbudsjettet. Renter og avdrag må betjenes på driftsbudsjettet, eller sykehusets brukskonto, sagt med enkle ord.
DYRE LÅN OG AVDRAG
Bare en utvidelse av akuttbygget med kvinneklinikk og barne- og ungdomsavdeling vil koste sykehuset rundt 70 millioner kroner i året i renter og avdrag.
– Det kan vi ikke med den driften vi har i dag. Når vi vil bygge nytt akuttbygg, må vi vise Helse sør-øst at vi kan skape tilstrekkelig med overskudd til å håndtere renter og avdrag. Der har vi ikke vaert på mange år. Vi trenger en betydelig omstilling bare for å klare å bygge akuttbygget som er vurdert som det viktigste i dialogen med Helse sør-øst, forteller Per Qvarnstrøm.
– Hvorfor kunne dere ikke samarbeide med kommunen?
– Fordi det uansett er rentene og avdragene som har noe å si. Vi ville fått omtrent de samme utgiftene. Det er Helse sør-øst som må godkjenne prosjektets, sykehusets og regionens samlede baereevne. Det samme gjelder ved inngåelse av store leiekontrakter, som dette ville blitt. Dette binder opp kostnader i mange tiår framover.
VIL IKKE NEDBEMANNE
– Hvilke beregninger ligger til grunn for å ta kvinne/barn-avdelingene ut?
– Det er i de årlige økonomiske langtidsplanene en beregningsmodell som viser at vi må kutte så mange årsverk at det er lite sannsynlig at vi får det til på kort sikt. Vi ville måtte ta ned naer 200 årsverk for å finansiere et bygg til to milliarder kroner.
– Det eneste man kan gjøre er å øke produktivitet over tid, gjennom befolkningsveksten/økt aktivitetsinntekt uten å øke bemanningen, og dermed spare opp penger i driften til å kunne betjene lån. Samtidig må vi hente ut gevinster og økt produktivitet ved å ta i bruk digitale løsninger og ny teknologi i driften. Vi trenger derfor flere år på å tilpasse driften til å baere flere store lån gitt dagens finansieringsmodell for sykehus.
En annen utfordring for sykehusøkonomien er befolkningsprognosene. En del av tildelingene baseres nemlig på antall innbyggere sykehuset skal betjene. I den siste befolkningsprognosen fra SSB er det alt i 2022 om lag 4000 faerre innbyggere på Agder enn prognosen fra 2018, mens andre deler av regionen vokser mer.
– Det vil alene redusere årlig rammevekst med 45 millioner kroner allerede i 2022, opplyser Qvarnstrøm. Han beskriver dagens drift som anstrengt.
– Hvordan påvirker økonomien driften?
– Vi må jobbe smartere og få