Bønder, butikkar og staten
Bøndene får i dag ca fem kroner for ein liter mjølk. I butikken kostar den same mjølka ca 17 kroner. Prisen bøndene får, fem kroner, har stått stille sia 2005.
● Prisane på kjøt har anten gått ned eller stått stille i den same tida. Dei som sel bøndene sine produkt, hovudtyngda står Reitangruppa, Norgesgruppen og Coop for, har auka inntektene sine i milliardklassen. Formua til eigarane av Reitangruppa og Norgesgruppen har auka med tital milliardar innafor dette tidsrommet. Familiane er nå nummer to og tre på lista over dei rikaste i Noreg. Det siste året steig formua eigarane til kvar av kjedane med to milliardar kroner. Altså med halvparten av det kravet bøndene har til Staten. Nokre få personar er blitt svaert rike av å selje matvarer. Er det rett?
Å dyrke, produsere mat i Noreg, henga saman med kriseberedskap. Landet må ha mat nok til alle som bur her. Staten er bøndene sin motpart i forhandlingane om jordbruket. Men dei som tener mest pengar på jordbruksprodukter, Rema, Meny og Coop, harogså eit ansvar for at me har matproduksjon i Noreg. Og då må dei betale bøndene meir for produkta deira. Kort sagt ha eit mindre overskot for sal av matvarer. I desse koronatidene har desse kjedane tent ekstra med pengar. Svenske og danskehandelen er stogga. Får bøndene del i desse pengane? Nei! Er kriseberedskapen i Noreg knytt til at milliardformua to- tre familiar heile tida veks? Bøndene, butikkeigarane og Staten må tenkje nytt i Noreg. Alle har me eit ansvar for det det blir produsert mat i Noreg. Bøndene må få ti kroner for ein liter mjølk.