#Brukerjakt
Velkommen til handel i byen i disse covid-tider. Fredag la regjeringen fram sitt forslag til rusreform, som mest av alt er en erkjennelse av 50 års mislykket narkotikapolitikk.
Som samfunn har vi bommet fundamentalt i troen på straffens preventive funksjon. Og alle våre bestrebelser for å skape det narkotikafrie samfunnet til tross – illusjonen har aldri vaert lenger unna enn nå. Det som skulle vaere en krig mot narkotika har blitt en krig mot mennesker lavest på samfunnets rangstige, de som av ulike årsaker sliter med rus. En nytteløs krig mot unge mennesker med ulovlige ruspreferanser, og en dypt uverdig krig mot gamle, allerede hardt prøvde rusavhengige. En #brukerjakt som koster oss milliarder og i sum bidrar til å gjøre vondt verre.
Begrepet #brukerjakt, er på mange måter sakens kjerne. Rusreformens overordnede mål er å bidra til avstigmatisering av rusavhengige. Intensjonen er edel! For nettopp i stigmaet ligger det handlingsrommet som er nødvendig for at alle på innsiden av folden skal vende det døve øret til. Det er stigmaet som gjør det mulig for store deler av helsevesenet å møte rusavhengige med liten grad av imøtekommenhet – svekket somatisk og psykisk helse til tross. Det er stigmaet som bidrar til minsket omsorg, minsket rettsikkerhet og ikke minst den svaert aktive #brukerjakten fra politiet. På samme måte som stigmaet legitimerer #brukerjakten – på samme måte bidrar #brukerjakten til å opprettholde stigmaet.
Rusreformen tar omsorgen for våre svakeste på alvor, den hviler i en klar humanistisk tradisjon, men aller mest er den grunnleggende evidensbasert! Mot dette bakteppe kan man bare håpe at avkriminalisering faktisk vil bidra til å endre vårt forhold til de utstøtte, til brukerne! Og at politiets #brukerjakt sakte men sikkert endres i tråd med dette. Viktige politiressurser er i dag bundet opp til å jakte gatelangs etter slitne stoffavhengige. Mens saksområder som vold – ikke minst seksualisert vold og overgrep mot barn – nedprioriteres som en følge av dette. Og hvorfor er dette spesielt relevant her på Sørlandet? Fordi politiets #brukerjakt i Agder er mer intens enn naer sagt noe annet sted i landet. I alle fall hvis vi skal tro politiets egne statistikker – og det må vi jo nesten. Et kjapt overblikk på Agderpolitiets twitterkonto bekrefter også dette. Her tvitres det over en lav sko og med stor entusiasme om brukerdoser som anmeldes.
I motsetning til reformmotstanderne, har regjeringen tatt inn over seg det faktum at forholdet mellom straff og bruk ser ut til å glimre med sitt massive frafall. I vitenskapelig forstand! Uansett hvor intenst man måtte ønske at det ikke var slik! Vi vet at straff er skadelig, vi vet at det rammer skeivt sosialt og vi vet at er du allerede straffet så øker sjansene for at du blir straffet igjen. Og igjen. I tillegg vet vi at årsakene til destruktive rusmønstre, i all hovedsak bunner i vanskelige livsforhold eller trasige oppvekstvilkår.
Å fortsette med å straffe illegal rus vil vaere basert på moralisme, følelsesmessig tilnaerming, benektelse eller ren uforstand! Vitenskapelig finner vi ikke belegg for å gjøre det lenger. Ei heller bør vi gjøre det av ren medmenneskelighet.
Men om rusreformen blir en realitet gjenstår å se. Riktignok hersker det en rørende enighet om at det er en uting å straffe narkomane, men så lenge denne enigheten er basert på en ide om at man både kan hjelpe de tunge, og samtidig straffe de unge – ser det ut til at nettopp dette politiske paradokset kan vaere det som feller en allerede svekket rusreform. Rusreformen som er fremmet av Venstre og Høyre hedrer i hele sitt vesen arven etter Stoltenberg. Det største paradokset ligger i muligheten for at det blir Arbeiderpartiet som ender opp med å felle den.
❞ Rusreformen tar omsorgen for våre svakeste på alvor.
Helt til slutt og for ordens skyld: Dette er et innlegg som tar til orde for å slutte opp om regjeringens forslag til rusreform. Dette er ikke et innlegg for verken legalisering eller andre forferdeligheter. Undertegnede ønsker i likhet med regjeringen en evidensbasert og hensiktsmessig tilnaerming til rusproblemer, ikke en følelsesstyrt eller moralistisk sådan, siden vi på overtid må erkjenne at dette ikke fungerer!