– TERROR -RISIKOEN ØKER HVIS FANGER MÅ VAERE I SYRISKE LEIRER
Terrorforsker advarer om at fjerning av statsborgerskap ikke er en garanti mot at tidligere Is-sympatisører kan hevne seg.
En kontrollert og koordinert hjemhenting av menn, kvinner og barn som holdes fanget i fengsler og leirer i Syria, er den eneste baeredyktige og varige løsningen.
Sånn lyder det fra rundt 200 internasjonale akademikere i et åpent brev til de europeiske beslutningstakerne, som inntil nå har avslått å hente hjem statsborgerne deres fra leirer som al-hol.
– Europeiske statsborgere blir utsatt for ulovlig tilbakeholdelse på ubestemt tid, lyder det fra gruppen med akademikere.
Ut over en stadig forverret humanitaer situasjon, høy barnedødelighet og brudd på FNS barnekonvensjon og menneskerettigheter peker akademikerne på en økt risiko for radikalisering. Det har både etterretningstjenester, forskere og NGOER lenge advart om.
– Ved å avslå å rettsforfølge og reintegrere disse menneskene, mister de europeiske landene grepet deres om dem. Det kan bety at disse strandede menneskene utvikler en dyp forakt mot hjemstatene deres, og det kan føre til gjengjeldelse, skriver gruppen med akademikere i brevet.
En av dem som har skrevet under er den belgiske terrorforskeren Thomas Renard, som er forsker ved Egmont-instituttet i Brussel. Han har vaert rådgiver for flere regjeringer om spørsmålet og holdt hovedtaler for blant annet FNS Sikkerhetsråd.
Han påpeker at det ut over den konkrete risikoen for flukt og terroraksjoner mot europeiske land er flere mer indirekte og alvorlige konsekvenser ved å la de europeiske landenes statsborgere sitte igjen i kurdernes varetekt.
– Bildene fra fengslene minner på mange måter om ulovlige leire som Guantanamo (Cuba, red.), Camp Bucca (Irak, red.), og Abu Ghraib (Irak, red.). Jeg frykter at de over lengre tid vil bli brukt av islamister og jihadistgrupper i narrativene deres om at dette er en krig og at personene som holdes igjen er krigsfanger, sier Thomas Renard. Han peker på at det samme gjelder for leirene hvor kvinner og barn sitter fanget.
– Stort sett alle vil anerkjenne at barn er ofre og ikke bør holdes i disse leirene. Det styrker jihadistenes narrativ på samme måte, sier Thomas Renard.
FRATATT PASS INGEN GARANTI
Danmark er et av få land, sammen med Belgia, Frankrike og Nederland, som har gjort administrative beslutninger uten en domstolsavgjørelse for å kunne frata voksne deres statsborgerskap mens de holdes igjen i fengsler og leirer. Inntil videre har fem personer fått fratatt deres danske nasjonalitet.
Men det er ingen garanti for at det ikke kan gjøre skade på Danmark, påpeker Thomas Renard.
Til dels, påpeker han, er det alltid en risiko for at de kan slippe inn i Danmark eksempelvis via Tyrkia. Og til dels mener han at man kommer til å se rettssaker i Europa der sakene blir prøvd ved en domstol, noe man allerede har sett i Storbritannia. Der avgjorde en appelldomstol i juli at kvinnen Shamima Begum skal repatrieres så hun kan få prøvd sin sak. Det er til tross for at myndighetene har prøvd å unngå å få henne tilbake i landet ved å frata det britiske statsborgerskapet hennes etter at hun ble funnet i en av de syriske leirene i 2019.
– Så disse beslutningene kan føre til det motsatte av det man ønsker, sier Thomas Renard.
En tredje risiko er at man etterlater de gjeldende personene med et annet statsborgerskap – som regel i nordafrikanske eller midt-østlige land. Der kan man ikke garantere overvåkning og kontroll av dem, fordi de gjeldende landenes rettssystemer allerede er overveldet av saker om deltakelse i terrorhandlinger.
– Det er en illusjon hvis man tror disse menneskene kommer til å bli overvåket. Det er verken vilje eller ressurser til det, sier han.
FAMILIENES TILLIT FORSVINNER
Både den franske presidenten, Emmanuel Macron, og den danske statsministeren,
Mette Fredriksen, har slått seg opp på å vaere barnas forsvarer. Men for familiene som sitter og venter på å få deres barn og barnebarn hjem fra leirene i Syria, blir det mer og mer tydelig at det ikke gjelder for alle barn, sier Thomas Renard.
Det kan få alvorlige konsekvenser.
– Det er helt avgjørende at familiene er myndighetenes allierte i disse sakene. Partene er nødt til å stole på hverandre, så man kan samarbeide hvis de skulle komme hjem. Problemet er bare at vi mister tillitten i løpet av de årene hvor man ikke handler, sier han.
Samtidig vil det vaere avgjørende at familiene stoler på de danske eller europeiske landenes myndigheter, i tilfelle de tilbakeholdte på ett eller annet vis skulle slippe ut av fengsler og leirer. Skulle det lykkes noen å flykte vil myndighetene typisk veldig gjerne vite det hvis de eksempelvis tar kontakt med deres europeiske familier.
– Det er sannsynlig at mange av familiene vil vaere tilbakeholdne med å rekke ut til myndighetene og gi dem den nødvendige informasjonen. For det er ingen tillit, sier han.