Om å lytte til motvind
27. november hadde Knut Kroepelien og Øyvind Isachsen, som representantene for norsk vindindustri, en kronikk der de bl.a. reflekterer over den seinere tids registrerte sterke motstand mot vindkraft på land.
Dette ga seg blant annet utslag i at nesten samtlige aktuelle kommuner foreslått som aktuelle i Nasjonal rammeplan for vindkraft sa meget klare «nei – dette vil vi ikke ha!»
Jeg har fulgt vindkraftsaken på Agder tett de siste 8 årene og halvparten av tiden som hovedansvarlig for behandling av vindkraftsaker hos Fylkesmannen i Agder. Derfor tillater jeg meg å kommentere noen av Kroepeliens og Isachsens konklusjoner;
● 1. Et flertall av landets befolkning er positive eller nøytrale til vindkraft på land. Mitt svar: Det nevnes ikke at dette bildet har endret seg drastisk det siste året, med sterkt økende motstand. Dessuten er det nokså åpenbart at jo mindre berørt en er i eget naermiljø jo lettere er det å ha et avslappet forhold til spørsmålet. Jeg er ikke i tvil om hvordan vindturbiner i Oslo-marka eller tilliggende herligheter ville blitt oppfattet og hvilke krefter som hadde blitt utløst.
● 2. Folk flest forstår at landbasert vindkraft bidrar til å senke strømprisene. Mitt svar: Det er ikke påvist noen slik sammenheng fra fagmiljøene som her påstås. Mens vannkraftindustrien er pålagt 37 prosent statsskatt har vindindustrien så langt sluppet helt unna, i praksis har skattebetalerne så langt fått regningen for de store naturinngrepene. Sanderud-utvalget la nylig fram et forslag til ny beskatning av fornybar energi og fordeling av disse. Med likestilt beskatning vil ikke vindkraft lenger vaere begunstiget, og dessuten er vindkraft «ferskvare» som er langt mindre verdt enn vannkraft som kan lagres.
● 3. Prosjektene har vaert for dårlig forankret i lokalmiljøene påstås det. Mitt svar: Visst er de det, og dessverre er det altfor mange som ikke har innsett i tide hva dette gjelder. Da jeg jobbet med slik vindkraftsaker for fem-åtte år hos fylkesmannen siden forundret det manglende lokale engasjementet meg. Når jeg har deltatt på folkemøter i høst har jeg opplevd et «våknet» og sterkt engasjement mot dette – og samtlige aktuelle kommuner på Agder sa nei til den nasjonale rammeplanen. Dessverre foreligger det en del gitte konsesjoner som nå er sterkt uønsket lokalt. Det er også trist å oppleve den sterke splittelsen og ordbruken i befolkningen som nå framstår i en rekke av våre lokalsamfunn. Dette vil smerte i årene framover!
Mens vannkraftindustrien er pålagt 37 prosent statsskatt har vindindustrien så langt sluppet helt unna, i praksis har skattebetalerne så langt fått regningen.
● 4. Kommunene må sitte igjen med mer inntekter av vindkraft. Mitt svar: Med andre ord er det «fattige» kommuner som skal fristes til å ofre sine naermiljøer og naturkvaliteter for å holde seg unna Robeklista. I Faedrelandsvennens utgave 26. november illustreres for øvrig temaet godt. Det er full «krig» mellom kommunen Sokndal og dette «Cayman Island»-selskapet om hvilke økonomiske godtgjørelser som gjelder, og tilsvarende opplever også andre kommuner. Sirdal kommune ligger også i åpen strid med utbygger/eier av Tonstad vindpark.