Kjedelig om kommunikasjon

«Scandinavian Silence»

● Frankrike/belgia/estland

● Drama

● Regi: Martti Helde

● Manus: Martti Helde, Nathaniel

Price

● Foto: Erik Põllumaa, Sten-johan

Lill

● Skuespillere: Rea Lest, Reimo Sagor

● Aldersgrense: Tillatt for alle ● Egnethet: Ungdom/voksen

«Scandinavian Silence» prøver litt for hardt å vaere mer enn den egentlig er.

Martti Heldes («Der vindane møtes») andre film er et slags filmatisk kammerspill hvor det meste av handlingen foregår inni en bil. I et snødekt og øde landskap, hvor det hvite kun brytes av sorte traer, går en tynnkledd mann langs en øde landevei. En bil kommer, stanser og plukker ham opp. Det viser seg å vaere søsteren hans. I løpet av kjøreturen, som starter på nytt flere ganger med litt forskjellig utfall hver gang, avdekkes fortiden deres litt etter litt.

Filmens største problem er at hovedpersonene snakker i et pretensiøst, naermest poetisk og overintellektuelt språk som ikke passer dem i det hele tatt. Hadde to filosofiprofessorer tatt den samme kjøreturen hadde det vaert greit nok, men dette er folk som har hatt en tøff oppvekst med vold og misbruk, fengsel, lite eller ingen utdannelse og et mindre vellykket voksenliv.

Filmteknisk og visuelt er filmen nydelig, og hadde dramaturgien og manuset vaert bedre kunne dette vaert noe helt spesielt, men den mangler nerve og er stort sett ganske kjedelig. For selv om det etter hvert avdekkes ganske grusomme ting, er det like spennende som om de hadde pratet om vaeret.