Matvaregigant bak vindkraft-planer i Setesdal
Asko vurderer et vindkraft-prosjekt på Urdeheii i Bygland. Men før det skal de bygge tre store turbiner i Lillesand.
– Vi vurderer dette prosjektet sammen med noen grunneiere, men har ikke bestemt oss ennå. Til mandag skal vi ha neste møte, sier Ronny Johnsrød, daglig leder i Asko Fornybar AS.
Tidligere denne uka fortalte Faedrelandsvennen at firmaet Zephyr AS var ute av et vindkraft-prosjekt på Urdeheii i Bygland kommune fordi en annen aktør hadde kommet lenger i samtaler med grunneierne.
Det viser seg at denne aktøren er Asko – matvaregiganten som i fjor omsatte for over 10 milliarder kroner.
GRUNNEIERE ORGANISERTE SEG
Det var grunneierne selv som valgte Asko Fornybar. Det forteller Jørund Kvaale Hansen, som er grunneier i Urdeheii og en del av arbeidsgruppa.
– Da vi fant ut at det var noen som snuste på vindkraft i heiene våre, organiserte vi oss allerede fra starten av, sier han.
I vinter fikk de inn tilbud fra tre mulige utbyggere: Asko Fornybar, Zephyr AS og Nordisk Vindkraft. Et titalls grunneiere var positive til å gå i forhandlinger med Asko Fornybar, mens noen trakk seg helt ut og sa nei til vindkraft.
– De hadde det beste prosjektet på et relativt lite og avgrenset område. I tillegg er det viktig at dette er et norsk firma som skal bruke energien selv, sier han.
HYDROGEN-INDUSTRI?
Men etter at Asko ble valgt, har det ikke skjedd så mye. Hansen utelukker ikke at det kan bli enda et kommunevalg før det eventuelt kommer en konsesjonssøknad for Urdeheii-området.
– Vi er veldig opptatt av at vi selv har hånda på rattet og at dette skal vaere en demokratisk prosess. Da må vi bruke god tid, sier Hansen.
Det er ikke bare vindkraft prosjektet handler om. Grunneieren avslører at de også håper en avtale kan innebaere at Asko bygger et produksjonsanlegg for hydrogen i kommunen.
– Bygland trenger arbeidsplasser, og Asko trenger både strøm og hydrogen. Vi synes dette er svaert spennende, sier han.
Asko har som mål å vaere klimanøytrale. Daglig leder Johnsrød hevder de allerede er det – med unntak av bilparken.
– Vi har 600 lastebiler. Til sammen kjører de hver dag tre ganger rundt jordkloden, og det gir selvsagt betydelige utslipp. Derfor trenger vi en god del strøm for å kompensere for disse utslippene, sier han til Faedrelandsvennen.
Firmaet fikk sin første elektriske lastebil i 2016, men skal i januar i gang med et større elektrisk prosjekt på varelageret i Oslo.
25–30 TURBINER
I Urdeheii ser Johnsrød for seg at de kan sette opp 25–30 vindturbiner. Størrelsen er ikke bestemt ennå.
– Det må vi eventuelt vurdere ut ifra vindforholdene på stedet, og selvfølgelig lønnsomheten. Generelt blir vindturbinene høyere og høyere fordi det gir mer effekt, sier han.
MOTSTANDEN
Tidligere denne uka skrev Faedrelandsvennen at Fred. Olsen Renewables fortsetter sitt arbeid med et vindkraftverk på opptil 80 turbiner på Lauvdalsheiene – et område som ligger mellom en og to mil sør for Urdeheii.
De planene har møtt motstand, og kommunestyret i Bygland har vedtatt at de ikke ønsker vindkraft i kommunen i sin uttalelse til den nå skrotede nasjonale rammeplanen for vindkraft.
– Hva tenker dere om motstanden mot vindkraft i Setesdal?
– Det er jo en av grunnene til at vi vurderer det og ikke har bestemt oss ennå. Nå skal vi ta et møte til mandag. Vi ser på en intensjonsavtale, men har ikke inngått den ennå. Ingenting er besluttet, sier Johnsrød.
Grunneier Jørund Kvaale Hansen sier at han forstår at setesdøler som er mot vindkraft blir provosert over utbyggere som fortsetter arbeidet selv om kommunestyret har uttalt seg kritisk til vindkraft i kommunen.
– Men jeg mener vi må få lov til å utrede hvilke ressurser vi har på gårdene våre likevel. Det skal vi bruke god tid på og presentere ei totalpakke etter hvert. Så kan demokratiet få ta en ny avgjørelse på hvert enkelt prosjekt, sier han.