Levende stener

1.Pet.2,1-6

I dag handler det om et budskap fra det første århundre etter Kristus. Det er apostelen Peter som sender budskapet, han som var en av elevene til Jesus. Han var sammen med ham helt fra Jesus ba ham forlate levebrødet sitt og bli med i hans følge, der han ble leder og talsmann for gruppa, der han var en av de tre som sto Jesus naermest og fikk se de største miraklene han gjorde, og som fikk se Jesus i hans sanne herlighet på forklarelsens berg (2.Pet. 16-18). Peter erklaerte sin kjaerlighet og trofasthet til Jesus mange ganger. Han var stor i ord, og struttet av selvtillit. Men det var den samme Peter som ble overmannet av feighet da Jesus ble tatt til fange, og i redsel for sitt eget skinn nektet at han kjente ham. Dette sviket angret han bittert og glemte det aldri, selv om Jesus ga ham tilgivelse og oppreising. Kanskje nettopp derfor ble Peter den store leder for den første kristne menigheten! Og som sådan, med hele sin historie i ryggen, gir han sitt budskap til dem som er med i den kristne flokken i dag: «Husk hvem dere er – Guds eget folk! utvalgt til å kunngjøre det Jesus har gjort og fortsatt gjør. Vi er med å bygge et hellig, åndelig hus som hviler på Jesu forsoningsverk».

Verden ser Gud i livet til hans folk, individuelt og kollektiv. Peters liv vitner om svik, nåde oppreising og nytt liv. Med det samme vitnesbyrd fra levende mennesker med sanne livshistorier, vil kirken fortsette å bygges og å leve.